Hovedtypen omfatter arealer i fjærebeltet der saltanriking i eller nær markoverflata tidvis finner sted på grunn av fordampning av stagnerende sjøvann
-
Harald Bratli CC BY-SA 4.0Leirvika, Fosnes, Nord-Trøndelag.
NA-TC04 Saltanrikingsmark finnes på steder med saltanriking i fjæresonen. Hovedtypen forekommer både som salturtstrand i nedre del av geolitoralbeltet og som forsenkninger – saltpanner – i geolitoral- og supralitoral-beltet. Saltanrikingsmark har en svært artsfattig, men karakteristisk vegetasjon dominert av ettårige og kortlevde, flerårige sukkulenter og noen få andre særlig salttolerante arter (halofytter). Én-artssamfunn og vegetasjonsfrie flekker er vanlig. Salturt Salicornia europaea er en typisk art i NA-TC04 Saltanrikingsmark, sammen med blant annet strandkryp Lysimachia maritima, strandkjempe Plantago maritima, saltbendel Spergularia marina, saftmelde Suaeda maritima og strandstjerne Tripolium pannonicum. Moser mangler.
Hovedtypen er preget av miljøstress, definert av miljøvariabelen LM-SF Saltanriking av mark i fjærebeltet, minst basistrinn LM-SF_b sterkt saltanriket.
NA-TC04 Saltanrikingsmark er utbredt langs hele kysten med spredte forekomster som oftest dekker små arealer. Mot nord blir saltanrikingsmark sjeldnere og hovedtypen er sjelden i Nord-Troms og Finnmark. På Svalbard finnes mer eller mindre vegetasjonsfrie geolitorale saltpanner preget av disruptiv saltanriking.
NA-TC04 Saltanrikingsmark deles i to grunntyper på grunnlag av miljøvariabelen LM-SF Saltanriking av mark i fjærebeltet. Basistrinnet LM-SF_b sterkt saltanriket definerer grunntypen TC04-01 Sterkt saltanriket mark, og basistrinn LM-SF_y disruptivt saltanriket definerer grunntypen TC04-02 Disruptivt saltanriket mark. Sistnevnte grunntype forekommer som mer eller mindre vegetasjonsfrie saltpanner i geolitoralt belte på Svalbard, og spredt langs fastlandskysten.
Observerbar variasjon innenfor hovedtypen kan beskrives ved hjelp av følgende miljøvariabler (oLKM-er): NA-TC04 Saltanrikingsmark forekommer på relativt fint substratet, både leire, silt, sand og grus. Miljøvariabelen LM-DK Dominerende kornstørrelse kan benyttes for å beskrive variasjon i substratsammensetning (konstørrelsesfordeling). LM-TV Tørrleggingsvarighet beskriver soneringen innenfor fjærebeltet (geolitoralt og supralitoralt belte).
NA-TC03 Løsmassestrand og NA-TC04 Saltanrikingsmark Løsmassedominerte strender kan inneholde forsenkninger der saltvann i perioder blir stående og fordampe. Da øker saltholdigheten i marka. Skillet mellom hovedtypene trekkes på grunnlag av LM-SF Saltanriking av mark i fjærebeltet, slik at basistrinn LM-SF_a litt saltanriket utløser plassering i NA-TC03 Løsmassestrand, mens LM-SF_b sterkt saltanriket utløser plassering i NA-TC04 Saltanrikingsmark.NA-TC04 Saltanrikingsmark og NA-TC05 Strandeng. NA-TC05 Strandeng har sluttet, oftest gressdominert vegetasjon med svært sparsom forekomst eller uten de karakteristiske sukkulente, salttolerante artene som kjennetegner NA-TC04.
Inndeling av NA-TC04 Saltanrikingsmark i to grunntyper i NiN 3.0 er basert på miljøvariabelen LM-SF saltanriking av mark i fjærebeltet. Basistrinnet LM-SF_b sterkt saltanriket definerer grunntypen TC04-01 Sterkt saltanriket mark, mens basistrinnet LM-SF_y disruptivt saltanriket definerer grunntypen TC04-02 Disruptivt saltanriket mark. Sistnevnte er en ny grunntype i NiN 3.0. I NiN 2.3 ble tre grunntyper definert på grunnlag av tørrleggingsvarighet (TV) og kornstørrelse (S1). Variasjon langs disse miljøvariablene representerer observerbar variasjon (oLKM) i NiN 3.0.
Hovedtrekkene i artssammensetning innenfor hovedtypen er godt kjent. Det er behov for mer kunnskap om variasjonen i artssammensetning innenfor saltanrikingsmark i geolitoralbeltet, for å teste hvilke LKM som er viktige nok til å bli lagt til grunn for inndeling i grunntyper.
Elven R og Johansen V (1983) Havstrand i Finnmark. Flora, vegetasjon og botaniske verneverdier. Miljøverndep. Rapp. T-541: 1-357.Vevle O (1985). The salt marsh vegetation at Vinjekilen, Bamble, SE Norway, with special reference to the Puccinellietum maritimae. Vegetatio 61: 55-63.
