Kartleggingsenheten omfatter arealer i fjærebeltet der saltanriking i eller nær markoverflata tidvis finner sted på grunn av fordampning av stagnerende sjøvann.
-
Harald Bratli CC BY 4.0Leirvika, Fosnes, Nord-Trøndelag
Kartleggingsenheten finnes på steder med saltanriking i fjæresonen. Den forekommer både som salturtstrand i nedre del av geolitoralbeltet, og som forsenkninger, også kalt saltpanner, i geolitoral- og supralitoral-beltet. Saltanrikingsmark har en svært artsfattig, men karakteristisk vegetasjon dominert av ettårige og kortlevd, flerårige sukkulenter, og noen få andre særlig salttolerante arter (halofytter). Én-artssamfunn og vegetasjonsfrie flekker er vanlig. Salturt Salicornia europaea er en typisk art i kartleggingsenheten, sammen med blant annet strandkryp Lysimachia maritima, strandkjempe Plantago maritima, saltbendel Spergularia marina, saftmelde Suaeda maritima og strandstjerne Tripolium pannonicum. Moser mangler.
-
Identifisering
Kartleggingsenheten forekommer på svakt hellende flater og forsenkninger i strandsonen. Fototidspunkt i forhold til vannstand innvirker på synlighet i flyfoto. Fargen i flyfoto styres også i stor grad av substratet, som overstyrer signalene fra vegetasjonen. Tekstur og farge konsistent innen og mellom regioner.
-
Utbredelse og forekomst
Kartleggingsenheten finnes spredt langs hele kysten, men dekker som oftest små arealer. Også på Svalbard forekommer mer eller mindre vegetasjonsfrie saltpanner i geolitoralt belte.
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheten kan forveksles med TC03-M005-02, TC03-M005-03 og NA-TC05.
-
Relasjon til NiN 2.3
Kartleggingsenheten omfatter grunntypen T11-3 i NiN 2. Grunntypen TC04-02 Disruptivt saltanriket mark er ny i NiN 3.
SF_by
Elven R og Johansen V (1983) Havstrand i Finnmark. Flora, vegetasjon og botaniske verneverdier. Miljøverndep. Rapp. T-541: 1-357.
Vevle O (1985). The salt marsh vegetation at Vinjekilen, Bamble, SE Norway, with special reference to the Puccinellietum maritimae. Vegetatio 61: 55-63.