Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg

NA-TN02 Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg omfatter vegetasjonsdekt ikke-jordbruksmark med mark som tidligere er bearbeidet (LM-HM_c) og som skjøttes med et ekstensivt hevdregime (LM-HH_b). Avgrensningen av hovedtypen følger direkte av prinsippene og kriteriene for hovedtypeinndeling i NiN 3.

Arealet som dekkes av NA-TN02 er lite, men økende. Først og fremst skyldes det endring i vegkantskjøtsel gjennom de siste tiårene, fra massiv utsåing av fremmedarter som for eksempel lupin Lupinus spp. og stivsvingel Festuca trachyphylla til kantslått uten sprøyting (Anonym 2016). Allerede i 1994 skrev Milberg og Persson (1994) at vegkantene utgjorde størstedelen av arealet som ble regelmessig slått i Sverige. I dag er det ingen tvil om at det er en god beskrivelse av situasjonen i Norge. Erkjennelsen av en pågående biodiversitetskrise, blant annet en sterk reduksjon av mengden pollinerende insekter (Anonym 2019), har ført til sterk økning i interessen for å anlegge \blomsterenger\, som her brukes som samlebetegnelse på sterkt endret mark som er skjøttet med sikte på høyt eller spesielt mangfold av karplante- eller insektarter. Disse utviklingstrendene har bidratt til den pågående økningen i arealet som nå dekkes av denne hovedtypen.

NA-TN02 inneholder bare en grunntype.

Hovedtypen omfatter mark som er anlagt med sikte på å optimalisere forholdene for innsådde eller innplantede arter (med hensyn til fuktighetsforhold, kalkrikhet i jorda etc.) og som skjøttes ved å fjerne (luke bort) uønskete arter. Intensjonen om å framelske et høyt eller spesifikt artsmangfold innebærer en rekke avveiinger som resulterer i valg som kan beskrives ved hjelp av lokale komplekse miljøvariabler. Disse utgjør de seks tentative oLKM for hovedtypen:
LM-HG Gjødslingsintensitet åpner for å beskrive et langvarig preg av gjødsling med nitrogen, eller heller at et slikt preg mangler (LM-HG_0). Et preg av ugjødslet slåttemark framelskes ofte ved anlegging av blomsterenger. Kortvarig gjødslingseffekt kan beskrives med korttidsmiljøvariabelen KM-AJ Aktuell jordbruksaktivitet. Basisklasse KM-AJ_KH angir at marka er gjødslet.
LM-HR Hevdregime åpner for å angi hvilke(n) skjøtselsmetode(r) som preger området: beiting (LM-HR_A), slått (LM-HR_C) eller en kombinasjon av beiting og slått (LM-HR_B).
LM-KA Kalkinnhold: Mange karplantearter (og insektarter som er assosiert med karplanter) har tyngdepunkt i kalkrike semi-naturlige enger, og blomsterenger anlegges derfor ofte med et kalkrikt jordsmonn. Også vegkanter med semi-naturlig preg framviser variasjon i artssammensetning relatert til markas mineralnæringsinnhold.
LM-SA Marin salinitet kan brukes til på indikere at vegkanter langs stranda har en artssammensetning som indikerer sjøsaltpåvirkning.
LM-UF Uttørkingsfare kan benyttes for å angi om området har tørrengpreg.
LM-VM Vannmetning kan benyttes for å angi om området er veldrenert eller har fuktengpreg.

NA-TK01 Semi-naturlig eng og NA-TN02 Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg Begge hovedtypene har et semi-naturlig preg som resultat av ekstensiv hevd, det vil si skjøtsel som innbefatter slått eller beite uten pløying eller sprøyting. Det er imidlertd en fundamental forskjell mellom dem. Semi-naturlig eng har lang historisk kontinuitet i bruk som slåtte- eller beitemark og derfor inngår i en kulturhistorisk og geografisk sammenheng, gjerne med spesifikk plassering i forhold til en gård eller en seter. Blomsterenger (og usprøytete vegkanter) er nye konstruksjoner med en artssammensetning som er mer eller mindre direkte valgt eller framelsket av mennesker, og ikke del av et kulturhistorisk høstingsøkosystem. Historiske semi-naturlige slåtteenger kjennetegnes ved forekomst av kulturhistoriske referanser som for eksempel rydningsrøyser (MO-SH Steinhaug), mens semi-naturlig enger uansett hevdregime (beite eller slått) ofte omgis av MO-SG Steingjerde. Uthusbygninger (utløer etc.) eller rester etter slik er ikke uvanlig. Nyanlagte blomsterenger mangler kulturhistoriske referanser.

NA-TN02 Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg har samme definisjon og lik avgrensning mot andre hovedtyper som T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng [Vegkanter, plener, parker og liknende med semi-naturlig engpreg] i NiN 2.3. Navneendringen framhever de to viktigste arealtypene som inngår i NA-TN02.

De siste årenes økte fokus på artsrike vegkanter som levested for sjeldne karplantearter (og insektarter assosiert med disse), og på blomsterenger som middel for å motvirke tap av biologisk mangfold og sikre viktige økosystemtjenester som for eksempel pollinering, har ført til økt interesse for slike sterkt endrete områder og gitt økt kunnskap om dem.