Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg

Kartleggingsenheten omfatter arealer med sterkt endret mark, som er resultatet av planering, og påfylling av matjord, sand eller andre masser. Artssammensetningen er resultatet av utsåing, for eksempel av spesialkomponerte frøblandinger, ofte også fjerning av uønskete arter og andre målrettete tiltak for å fremme en ønsket artssammensetning. I tillegg har kartleggingsenheten som regel innslag av arter som naturlig sprer seg fra omkringliggende arealer. Områdene skjøttes med et ekstensivt hevdregime, det vil si slått eller beite, eventuelt slått og beite i kombinasjon. Det foretas ingen markbearbeiding (pløying), sprøyting eller gjødsling, og formålet med skjøtselen er ikke jordbruksproduksjon.

Kartleggingsenheten omfatter utfylte og oppbygde veikanter og veiskjæringer som slås, men ikke sprøytes eller gjødsles, og nyetablerte "blomsterenger" som anlegges og skjøttes med sikte på høyt artsmangfold, først og fremst av karplanter og insekter. Lignende arealer kan også inngå, for eksempel gressdekte kantarealer på flyplasser og plener som skjøttes som "blomsterenger". Bed tilsådd med "blomstereng"-blandinger med hovedsakelig fremmede arter, bør føres til NA-TN01 Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark.

NA-TN02 Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg er dominert av gress og urter, men spredte busker og trær kan forekomme. På grunn av den ekstensive skjøtselen har kartleggingsenheten trekk i artssammensetning og utseende som overfladisk minner om semi-naturlig eng, men den har ikke sin opprinnelse i jordbruksmark. Artssammensetningen kan også ha innslag av ruderatarter eller skogsarter. Plassering i veikanter, på museumsområder eller lignende steder langt unna annen jordbruksmark kan være til hjelp for å skille kartleggingsenheten fra NA-TK01 Semi-naturlig eng. Til forskjell fra semi-naturlig slåtteeng fjernes ikke alltid høyet, og det kan stå igjen avkappede trær og busker i veikanter. Gamle flybilder eller andre historiske kilder kan være til hjelp for å avklare om det er sterkt endret eller semi-naturlig mark. Kartleggingsenheten kan være artsrik og varierer i artsinnhold etter blant annet fuktighet og kalkinnhold i løsmassene. Artsrike veikanter kan for eksempel fungere som refugium for arter med optimum i semi-naturlige enger og som nå er i sterk tilbakegang (Auestad et al. 1999, 2011).

• Identifisering

  Ofte veikanter, hyttetomter, plener og lignende steder.

• Utbredelse og forekomst

  Kartleggingsenheten forekommer spredt i store deler av landet til litt over skoggrensa, det vil si i boreonemoral til lavalpin sone (BN-NB) og sterkt oseanisk til svakt kontinental seksjon (O3-C1).

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten kan forveksles med NA-TK01 Semi-naturlig eng og NA-TA02 Åpen grunnlendt mark.