Fugletopp

NA-TC07

Hovedtype

Hovedtypen omfatter små flekker av jorddekt, åpen fastmark på høydepunkter i terrenget, preget av fuglegjødsel og rester etter fuglenes måltider.

Se kartleggingsenheter arrow_downward

NA-TC07 Fugletopp omfatter små, ofte velavgrensete hauger på rygger, topper og andre utsiktspunkter i terrenget som benyttes regelmessig av fugl, for å spise mat fra havet eller speide utover landskapet. Fugletoppene, som oftest er mellom 0,25 og 4 m2 store, skiller seg markert fra vegetasjonen omkring, som typisk er NA-TK03 Kystlynghei, NA-TA02 Åpen grunnlendt mark eller, i Nord-Norge og på Svalbard, NA-TA03 Arktisk-alpin fjellhei eller NA-TA04 Arktisk-alpin grashei. Fugletoppens jordsmonn er nitrogen- og fosforrikt og består av en blanding av mer eller mindre nedbrutt plantemateriale, rester etter fuglenes måltider og fuglegjødsel. Konsentrasjonen av kalkskjelett, f.eks. av kråkeboller, muslinger og snegler, kan være stor og bidrar til et kalkrikt jordsmonn. Til tross for at plasseringen tilsier at fugletoppene er utsatt for vind og uttørking, er vegetasjonen oftest frodig og dominert av gras og urter. Tjukt jordsmonn som holder bedre på fuktigheten enn det tynne jordsmonnet på marka som omgir fugletoppen er en sannsynlig medvirkende årsak. I likhet med NA-TC06 Fugle-eng er NA-TC07 fugletopp relativt artsfattig, og moser og lav mangler oftest.Fugletopper ligger som isolerte øyer i landskapet og artssammensetningen inneholder derfor de artene som tilfeldigvis har funnet vegen dit, ved fuglene eller vindens hjelp eller på annen måte. Blant arter som ofte finnes på fugletopper, kan nevnes ryllik Achillea millefolium, arve Cerastium fontanum, rødsvingel Festuca rubra og engsyre Rumex acetosa. Ofte finnes et rikelig innslag av arter med hovedforekomst på havstrand, som for eksempel skjørbuksurt Cochlearia officinalis, strandkjeks Ligusticum scothicum og strandsmelle Silene uniflora. Disse og andre "strandplanter" kan også finnes på fugletopper som ligger flere kilometer fra kysten og flere hundre meter over havet.

NA-TC07 Fugletopp omfatter jorddekt fastmark på topp-punkter i terrenget, oftest med rikelig kalkskall-rester i jordsmonnet, som er preget av miljøstress i form av naturlig gjødsling fra fugl. Hovedtypen defineres av miljøvariabelen LM-NG Naturlig gjødsling, og er betinget av en gjødselspåvirkning som minst tilsvarer LM-NG-b klart naturlig gjødslingspreget. Også LM-HF helningsrelatert forstyrrelsesintensitet er dLKM for hovedtypen, som er knyttet til flatt terreng (LM-HF_0).

Fugletopper finnes spredt langs hele kysten, også på Svalbard. De avtar i hyppighet fra den ytterste kysten innover land, men kan forekomme mange kilometer langt fra kysten og nokså høyt over havet.

NA-TC07 Fugletopp omfatter bare en grunntype.

NA-TA01 Nakent berg og NA-TC07 Fugletopp Fuglegjødselpåvirkete blokker og bergknauser gir gradvis over i jorddekt fastmark med preg av fuglegjødsling (LM-NG Naturlig gjødsling). Grensa mellom de to hovedtypene skal følge grensa mellom ikke jorddekt og jorddekt mark, det vil si basert på samme kriterium som grensa mellom NA-TA01 Nakent berg og NA-TA02 Åpen grunnlendt mark.
NA-TC06 Fuglefjell-eng og NA-TC07 Fugletopp Disse to hovedtypene, som begge er betinget av naturlig gjødsling, skiller seg med hensyn til plassering i terrenget og hvordan de påvirkes av fugleaktivitet. Fuglefjell-enger utgjør oftest større, sammenhengende områder i en bratt skråning (LM-HF_bcd, helning > 30°) som vender mot sjøen mens fugletopper dekker små, avgrensete områder (oftest bare noen få kvadratmeter) på den mer eller mindre flate toppen av en knaus eller en ås (LM-HF_0 flatt). NA-LC07 Fugletopp omgis av NA-TA02 Åpen grunnlendt mark, NA-TK03 Kystlynghei eller NA-TA03 Arktisk-alpin hei og leside. De to hovedtypene er begrenset til adskilte intervaller langs LM-HF Helningsrelatert forstyrrelsesintensitet. Det gjør at fuglefjell-enga og fugletoppen ikke utspenner et sammenhengende, konvekst område i ett økologisk rom. Dermed skal de etter kriteriene i NiN 3 tilordnes ulike hovedtyper.

Det foreligger igjen vitenskapelige undersøkelser av fugletopper og vår kunnskap om denne hovedtypen er derfor basert på spredte observasjoner. Det er behov for mer kunnskap om variasjonen i kjemisk sammensetning av jordsmonnet, om sammenhenger mellom planteartssammensetning og miljøforhold som for eksempel vindutsatthet, jordfuktighet og jordkjemi, og om betydningen av geografisk plassering og den omkringliggende vegetasjonen for artssammensetningen.

NA-TC07 Fugletopp omfatter en av de fem grunntypene i NiN 2.3-hovedtypen T8 Fuglefjell-eng og fugletopp. De fire andre grunntypene utgjør i NIN 3 hovedtypen NA-TD06 Fuglefjell-eng (i snever forstand).

Kartleggingsenheter under Fugletopp

En kartleggingsenhet er satt sammen av en eller flere grunntyper, avhengig av hvilken målestokk den er tilpasset kartlegging etter. Hver beskrivelse inneholder karakteristiske trekk ved enheten, lister med kjennetegnende arter og praktiske tips som kan være til hjelp i naturtypebestemmelse og kartlegging.
MÅLESTOKK