Flomskogsmark

NA-TF02

Hovedtype

Hovedtypen omfatter skogsmark på fastmark i flombeltet langs elver og innsjøer, preget av forstyrrelsespåvirkning i perioder med stor flomvannføring.

Se kartleggingsenheter arrow_downward

NA-TF02 Flomskogsmark omfatter lite endret fastmark som er sterkt preget av langvarig innflytelse fra trær. Hovedtypen omfatter all skogsmark i flombeltet, først og fremst langs større elver (Bilde 1, Bilde 2), men stedvis også på fastmark langs innsjøer. Flomskogsmark forekommer som øverste belte i flommarka, og inngår i en sonering fra elva via åpen flomfastmark til ikke flompåvirket skogsmark. Springflopåvirket skog på fastmark langs kysten inngår også i denne hovedtypen.Flomskogsmarkas særpreg skyldes forstyrrelseseffekten av store, tilbakevendende flommer. Vannforstyrrelse gir seg mange ulike utslag, for eksempel direkte ødeleggelse av trær og vegetasjon, erosjon som gjør substratet ustabilt, og sedimentasjon i perioder med avtakende vannføring (etter flom) som kan begrave små planter og dyr. Fordi ekstreme storflommer har særlig stor effekt på artssammensetningen, omfatter denne hovedtypen all mark som oversvømmes minst en gang hvert 10–20. år og som har observerbart preg av vannforstyrrelse fra flom. Hovedtypen forutsetter imidlertid også at vannforstyrrelsen ikke er så for sterk til å opprettholde en skogsmark. Bunnsjiktet er dårlig utviklet eller kan mangle helt. Marka har ofte stor arealandel bar jord. Rikelig tilførsel av mer eller mindre mineralnæringsrike sedimenter gjør at artssammensetningen domineres av store, mer eller mindre næringskrevende urter, blant annet mange arter som finnes i kildevannspåvirket TB01 Fastmarksskogsmark (Bilde 2). Eksempler er mjødurt Filipendula ulmaria, strutseving Matteuccia struthiopteris, krypsoleie Ranunculus repens og rips Ribes rubrum.

NA-TF02 Flomskogsmark omfatter jorddekt, lite endret fastmark med trær som strukturerende artsgruppe. Det innebærer at området må preges av sterk og langvarig innflytelse fra trær og at det enten er tresatt eller i nær fortid har vært og i nær framtid forventes igjen å være tresatt. Merk at tresettingen ofte består av vekstbegrensete vier-arter Salix spp. som danner et tett sjikt av store busker (Bilde 2). Hovedtypen defineres av miljøvariabelen LM-VF Vannforstyrrelsesintensitet (dLKM), og forutsetter minst basistrinn LM-VF_a svært beskyttet.

Velutviklet flomskogsmark finnes først og fremst på elvesletter langs store elver, der hovedtypen kan danne breie belter. Den finnes imidlertid også, mer fragmentarisk, langs mindre elver og langs store innsjøer i flomutsatte vassdrag. Saltpåvirket flomskogsmark finnes bare som enkeltforekomster langs kysten, og dekker alltid små arealer.

NA-TF02 Flomskogsmark deles i seks grunntyper på grunnlag av variasjon langs fire miljøvariabler:
LM-VF Vannforstyrrelsesintensitet (bLKM): På eksponert, finamterialrik flomskogsmark langs bredden av store elver dominerer høyvokste kratt med mandelpil Salix triandra, gråselje Salix cinerea eller doggpil Salix daphnoides (Bilde 1). Typiske dominerende treslag i beskyttet flomskogsmark er gran Picea abies, gråor Alnus incana, vanlig bjørk Betula pubescens og hegg Prunus padus, men også edellauvtrær som svartor Alnus glutinosa og ask Fraxinus excelsior kan forekomme. Artsmangfoldet øker fra eksponert til beskyttet flomskogsmark, som har en svært stor artspool med mange arter som har tyngdepunkt i andre natursystemer.
LM-DK Dominerende kornstørrelse (bLKM): Denne miljøfaktoren skiller finmaterialrik flomskogsmark (LM-DK_ABC leire, silt og sand) fra flomskogsmark på grus og stein (LM-DK_DE). Finmaterialdominerte substrater er ofte resultatet av en aktiv erosjon-sedimentasjonsdynamikk, og behøver ikke nødvendigvis være mindre utsatt for vannforstyrrelse enn grovere substrater. Finmaterialdominert flomskogsmark er gjennomgående mer artsrik enn flomskogsmark på grus og stein, som kan ha en artsfattig undervegetasjon (Bilde 1).
LM-KI Kildevannspåvirkning benyttes til å definere en karakteristisk grunntype, TF02-05 Kildevannspåvirket flomskogsmark på finmateriale, som forekommer på mer eller mindre eksponerte steder som påvirkes av kildevannsframspring i elva, i flombeltet eller som tilføres friskt vann fra små sidebekker. Denne grunntypen har mange fellestrekk med høgstaudeskog på fastmark (NA-TB01 Fastmarksskogsmark), med dominans av gråor Alnus incana og hegg Prunus padus og ofte tett undervegetasjon dominert av strutseving Matteuccia struthiopteris.
LM-SA Salinitet definerer en sjelden grunntype for springflo-påvirket flomskogsmark, som forekommer spredt langs kysten. Artssammensetningen varierer mye fra sted til sted, men arter som ofte finnes slike steder er fredløs Lysimachia vulgaris og slyngsøtvier Solanum dulcamara.

NA-TB01 Fastmarksskogsmark og NA-TF02 Flomskogsmark Grensa mellom disse to hovedtypene trekkes øverst i flommarka, det vil si mellom mark som i hvert fall tidvis påvirkes av forstyrrelse fra flom (LM-VF_a) og mark som ikke utsettes for flom. Langs elver kan forstyrrelseseffekten av ekstreme flomtopper som inntreffer med 10–50 års mellomrom være stor, mens flomtopper langs innsjøer medfører mindre grad av forstyrrelse. Der er det heller varigheten av vanndekt mark som gjør utslaget. Dersom det ikke er mulig å trekke en klar grense på grunnlag av egenskaper som kan observeres i felt, kan grensa for modellert 10-årsflom benyttes som en tentativ grense. Skogsmark preget av langvarig oversvømmelse av stillestående vann (LM-OV Oversvømmingsvarighet basistrinn A) skal også plasseres i flomskogsmarkshovedtypen.

NA-TE01 Flomskogsmark har samme definisjon og lik avgrensning mot andre hovedtyper som T30 Fastmarksskogsmark i NiN 2.3.

Det finnes få undersøkelser av artssammensetning i flomskogsmark og hvordan den samvarierer med miljøforholdene (men se Klokk 1980, Fremstad 1980, 1998). Som i andre forstyrrelsesbetingete systemer, varierer artssammensetningen mye fra sted til sted. Det er behov for et bedre grunnlag for å vurdere hvor stor den systematiske variasjonen i artssammensetning langs de grunntypedefinerende LKM-ene er.
Det finnes betydelig variasjon i dominansforhold på eksponert, tresatt flommark. Det er behov for avklaring med hensyn til hvorvidt dominans av ulike vier-arter (gråvier Salix cinerea, doggpil Salix daphnoides, svartvier Salix myrsinifolia ssp. myrsinifolia, istervier Salix pentandra og mandelpil Salix triandra) kan kobles til systematiske forskjeller i miljøforhold.