Kartleggingsenheten omfatter eksponert fastmarkskog i flomsonen langs elver og innsjøer på grus- og steinsubstrat.
Flomskogsmark omfatter det øverste belte i flommark langs elver og innsjøer, og inngår i en sonering fra elva eller innsjøen via åpen flomfastmark til ikke flompåvirket skogsmark. Flomskogsmark omfatter all skogsmark i flombeltet, det vil si mark med langvarig innflytelse fra tresjiktet, først og fremst langs større elver, men stedvis også på fastmark langs innsjøer. Ekstreme storflommer har særlig stor effekt på artssammensetningen, derfor omfatter denne hovedtypen all mark som oversvømmes minst en gang hvert 10–20. år, og som har observerbart preg av vannforstyrrelse fra flom. Men vannforstyrrelsen er ikke så sterk at tresjiktet kan opprettholdes. Langs innsjøer er forstyrrelseseffekten fra flomvannet mindre, og her er det heller varigheten av vanndekt flommark som er utslagsgivende. Best utviklet er kartleggingsenheten på elvesletter i relativt flatt terreng.
TF02-M005-05 Beskyttet flomskogsmark på grus og stein kratt og krattskog på eksponerte steder nær elveløpet. Den omfatter basistrinn LM-VF_de, det vil si fra verken beskyttet eller eksponert til litt eksponert, langs miljøvariabelen vannforstyrrelsesintensitet. Tresjiktet består av buskdannende arter som tåler mekanisk slitasje forårsaket av strømmende vann og omrøring i substratet, eller trær på mindre eksponerte steder. På grunn av flomvirkningen kan tresjiktet være preget av vekstbegrensede trær. Typiske dominerende arter på eksponerte steder er klåved Myricaria germanica og vier Salix spp., noe lenger fra elva også Betula pubescens og gråor Alnus incana. Feltsjiktet er preget av både urter og gress, men er gjennomgående mer artsfattig enn i flommarkskog på fint substrat. Innslaget av fjellplanter øker oppover og mot nord, i fjellet overtar rene vierutforminger. TF02-M005-05 har ingen spesielt kjennetegnende arter.
-
Identifisering
Utbredt i den beskyttete, indre delen av flommarka innenfor store elveløp. Ofte lys grå farge i flyfoto ved dominans av stein og grus, som brytes av vegetasjonsdekte arealer som farges brunt til grønt avhengig av dekningen av lyng og busker og dominansforholdene i tresjiktet. Teksturen varierer, men både farge og tekstur er vanligvis konsistent innen regioner, og kan variere en del mellom ulike regioner.
-
Utbredelse og forekomst
TF02-M005-05 er vidt utbredt i mesteparten av landet langs middels store og store elver.
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheten kan forveksles med TF02-M005-04.
TF02-M005-05 tilsvarer grunntypen T30-2 i NiN 2.3.
Kunnskapen om artssammensetning og miljøvariasjon i enheten er forholdsvis god. Det er er ønskelig med bedre kunnskap om variasjon i artssammensetning og regional variasjon.
Fremstad, E. (1998). Flommark langs Glåma i Hedmark. En botanisk inventering. – Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen Rapport 1998: 7: 1-99.