Kartleggingsenheten omfatter fastmarkskog i flomsonen langs elver og innsjøer på grus- og steinsubstrat, og som er beskyttet mot flom.
-
Øst for Brennmoen, Folldal, Hedmark..
Flomskogsmark omfatter det øverste belte i flommark langs elver og innsjøer, og inngår i en sonering fra elva eller innsjøen via åpen flomfastmark til ikke flompåvirket skogsmark. Flomskogsmark omfatter all skogsmark i flombeltet, det vil si mark med langvarig innflytelse fra tresjiktet, først og fremst langs større elver, men stedvis også på fastmark langs innsjøer. Ekstreme storflommer har særlig stor effekt på artssammensetningen, derfor omfatter denne hovedtypen all mark som oversvømmes minst en gang hvert 10–20. år, og som har observerbart preg av vannforstyrrelse fra flom. Men vannforstyrrelsen er ikke så sterk at tresjiktet kan opprettholdes. Langs innsjøer er forstyrrelseseffekten fra flomvannet mindre, og her er det heller varigheten av vanndekt flommark som er utslagsgivende. Best utviklet er kartleggingsenheten på elvesletter i relativt flatt terreng.
TF02-M005-04 Beskyttet flomskogsmark på grus og stein omfatter åpen eller tettere skog på steder der flompåvirkningen er relativt liten, lenger unna elveløpet. Den omfatter basistrinn LM-VF_abs, det vil si fra svært til litt beskyttet, langs miljøvariabelen vannforstyrrelsesintensitet. Tresjiktet består oftest av løvtrær, men bartrær kan også inngå. Feltsjiktet er preget av både urter og gress.
TF02-M005-04 kjennetegnes ved substrat som består av grus og/eller stein. Bjørk Betula pubescens og gråor Alnus incana er vanlige arter i tresjiktet, og blandingsskog og/eller kratt av gråor, bjørk og andre boreale løvtreslag er typisk. Bjørk og vierkratt Salix spp. overtar for gråor, hegg Prunus padus og rogn Sorbus aucuparia mot høyden. I kontinentale strøk finnes også utforminger dominert av furu Pinus sylvestris. Feltsjiktet er gjennomgående mer artsfattig enn i flomskogsmark på fint substrat. Innslaget av fjellplanter øker oppover og mot nord, i fjellet overtar rene vierutforminger. TF02-M005-04 har ingen spesielt kjennetegnende arter.
Tresjiktet er gjerne som enten består av buskdannende arter som tåler mekanisk slitasje forårsaket av strømmende vann og omrøring i substratet, eller trær på mindre eksponerte steder. Typiske dominerende arter på eksponerte steder er klåved og vier, innover og oppover i flommarka kommer bjørk og gråor inn, og blandingsskog og/eller kratt av gråor, bjørk og andre boreale løvtreslag er typisk. Bjørk og vierkratt overtar for gråor, hegg og rogn mot høyden. I kontinentale strøk finnes også utforminger dominert av furu (se bildet). Innslaget av fjellplanter øker oppover og mot nord, i fjellet overtar rene vierutforminger. Ingen spesielt kjennetegnende arter.
-
Identifisering
Utbredt i den beskyttete, indre delen av flommarka innenfor store elveløp. Ofte lys grå farge i flyfoto ved dominans av stein og grus, som brytes av vegetasjonsdekte arealer som farges brunt til grønt avhengig av dekningen av lyng og busker og dominansforholdene i tresjiktet. Teksturen varierer, men både farge og tekstur er vanligvis konsistent innen regioner, og kan variere en del mellom ulike regioner.
-
Utbredelse og forekomst
TF02-M005-04 er vidt utbredt i mesteparten av landet langs middels store og store elver.
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheten kan forveksles med TF02-M005-05.
-
Relasjon til NiN 2.3
TF02-M005-04 tilsvarer grunntypen T30-1 i NiN 2.3.
DK_DE, VF_abc, [KI_0a, SA_0a]
Fremstad, E. (1998). Flommark langs Glåma i Hedmark. En botanisk inventering. – Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen Rapport 1998: 7: 1-99.