Artsdatabanken chevron_right Natur i Norge chevron_right Natursystem chevron_right Fastmarkssystemer chevron_right Flomskogsmark chevron_right Ferskvanns-flomskogsmark

Ferskvanns-flomskogsmark

map TF02-M020-01

Kartleggingsenhet 1:20 000

Kartleggingsenheten omfatter fastmarksskog i flomsonen langs elver og innsjøer som er preget av flomforstyrrelse ved stor vannføring. Substratet varierer fra leire til stein. Den omfatter også kildevannspåvirket flomskogsmark.

Se kartleggingsveiledere open_in_new

Flomskogsmark omfatter det øverste belte i flommark langs elver og innsjøer. Den inngår i en sonering fra elva eller innsjøen via åpen flomfastmark til ikke flompåvirket skogsmark. Med unntak av brakkvanns-flomskogsmark omfatter kartleggingsenheten all flomskogsmark i flombeltet, først og fremst langs større elver, men stedvis også på fastmark langs innsjøer. Ekstreme storflommer har særlig stor effekt på artssammensetningen, derfor omfatter denne kartleggingsenheten all mark som oversvømmes minst en gang hvert 10–20. år, og som har observerbart preg av vannforstyrrelse fra flom. Men vannforstyrrelsen er ikke så sterk at tresjiktet ikke kan opprettholdes, og marka er preget av langvarig innflytelse fra tresjiktet. Langs innsjøer er forstyrrelseseffekten fra flomvannet mindre, og her er det heller varigheten av vanndekt flommark som er utslagsgivende. Best utviklet er kartleggingsenheten på elvesletter i relativt flatt terreng. Flomforstyrrelsen innebærer erosjon som gjør substratet ustabilt, og sedimentasjon i perioder med avtakende vannføring. Bunnsjiktet er derfor ofte dårlig utviklet, og det kan være mye naken jord og svak humusdannelse.

Med flomvannet avsettes mye sediment, og kartleggingsenheten omfatter flommarkskog på substrat som varierer fra leire, silt, sand og grus til stein. Den omfatter basistrinn LM-VF_abcde, det vil si fra svært beskyttet til litt eksponert, langs miljøvariabelen vannforstyrrelsesintensitet. Sedimentene som avsettes er mer eller mindre mineralnæringsrike. Ofte finnes en frodig vegetasjon med næringskrevende urter, som hvitveis Anemone nemorosa, slåttestarr Carex nigra, sølvbunke Deschampsia cespotosa, vårkål Ficaria verna, åkermynte Mentha arvensis, krypsoleie Ranunculus repens og skogstjerneblom Stellaria nemorum. Villrips Ribes spicatum kan også forekomme. På steder med kildevannsframspring, eller der vegetasjonen tilføres friskt vann med kilde-egenskaper fra sidebekker er feltsjiktet ofte fullstendig dominert av høystauder, først og fremst strutseving Matteuccia struthiopteris. Innslaget av fjellplanter øker mot høyden og mot nord. Tresjiktet består gjerne av gråor Alnus incana, gran Picea abies, hegg Prunus padus, selje Salix caprea, gråselje Salix cinerea, andre store vierarter Salix spp. og også andre boreale løvtrær. Også edelløvtrær som svartor Alnus glutinosa og ask Fraxinus excelsior kan inngå. Lokalt særlig langs de store vassdragene på Østlandet kan mandelpil Salix triandra og doggpil Salix daphnoides forekomme. Tresjiktet kan godt bestå av vekstbegrensede trær, gjerne i ytre deler mot elveløpet.

  • Identifisering

    Finnes i flomsonen langs elver og bekker. I leirområder ofte jevn overgang til kultur- og/eller rasbetingete oreskoger. Ofte lys grå farge i flyfoto ved dominans av stein og grus som brytes av vegetasjonsdekte arealer som farges brunt til grønt avhengig av dekningen av lyng og busker og dominansforholdene i tresjiktet. I flyfoto har tett løvskog lys til normal grønn farge, med mørke partier i skyggefelt og typisk løvskogstekstur. Hegg, selje og grå buskformete vierarter gir ofte grågrønn farge, mens gråor og større vierarter gir normal grønn farge. I mer glissen skog kan leirbunn gi grå til svart farge, avhengig av jordfuktighet. Både farge og tekstur rimelig konsistent innen og mellom regioner.

  • Utbredelse og forekomst

    Kartleggingsenheten er vanlig i hele landet, særlig på Østlandet og i Midt-Norge langs store elver.

  • Forvekslingsenheter

    Kartleggingsenheten kan forveksles med TF02-M020-02 og annen fastmarksskogsmark NA-TB01.

  • Relasjon til NiN 2.3

    Kartleggingsenheten inngår i T30-E-1 i NiN 2.3.

TF02-M005-01,02,03,04,05

DK_ABCDE, VF_abcde, KI_0abc, [SA_0a]

Fremstad, E. (1981). Flommarksvegetasjon ved Orkla, Sør-Trøndelag. – Gunneria 38: 1-89.

Fremstad, E. (1998). Flommark langs Glåma i Hedmark. En botanisk inventering. – Fylkesmannen i
Hedmark, Miljøvernavdelingen Rapport 1998: 7: 1-99.

Klokk, T. (1980). River bank vegetation along lower parts of the river Gaula, Orkla and Stjørdalselva, Central Norway. – Kongelige norske Videnskabers Selskab Skrifter 1980: 4: 1-70.