Beskyttet flomskogsmark på finmateriale

map TF02-M005-01

Kartleggingsenhet 1:5000

Kartleggingsenheten omfatter fastmarkskog i flomsonen langs elver og innsjøer på leire, silt eller sand, og som er beskyttet mot flom.

Se kartleggingsveiledere open_in_new

Flomskogsmark omfatter det øverste belte i flommark langs elver og innsjøer, og inngår i en sonering fra elva eller innsjøen via åpen flomfastmark til ikke flompåvirket skogsmark. Flomskogsmark omfatter all skogsmark i flombeltet, det vil si mark med langvarig innflytelse fra tresjiktet, først og fremst langs større elver, men stedvis også på fastmark langs innsjøer. Ekstreme storflommer har særlig stor effekt på artssammensetningen, derfor omfatter denne hovedtypen all mark som oversvømmes minst en gang hvert 10–20. år, og som har observerbart preg av vannforstyrrelse fra flom. Men vannforstyrrelsen er ikke så sterk at tresjiktet kan opprettholdes. Langs innsjøer er forstyrrelseseffekten fra flomvannet mindre, og her er det heller varigheten av vanndekt flommark som er utslagsgivende. Best utviklet er kartleggingsenheten på elvesletter i relativt flatt terreng.Med flomvannet avsettes mye mineralnæringsrik sediment. Flommarkskog på fine substrater er gjerne karakterisert av en aktiv erosjons-sedimentasjonsdynamikk. Flommarksskog har derfor ofte mye nakent substrat, mens bunnsjiktet med moser kan være dårligere utviklet. Feltsjiktet har derimot oftest mer artsrikt enn flommarkskog på grus og stein. Ofte finnes en frodig vegetasjon med næringskrevende urter, som vårkål Ficaria verna, krypsoleie Ranunculus repens og skogstjerneblom Stellaria nemorum. Villrips Ribes spicatum kan også forekomme. I våraspektet kan hvitveis Anemone nemorosa dominere. Tresjiktet består gjerne av gråor Alnus incana, gran Picea abies, og med varierende mengde hegg Prunus padus, store vierarter og andre boreale løvtrær. Også edelløvtrær som svartor Alnus glutinosa og ask Fraxinus excelsior kan inngå. Enheten har relativt liten regional variasjon, med unntak for en viss artsutskiftning fra sør til nord.TF02-M005-01 skilles fra TF02-M005-02 ved å være mer beskyttet mot flom og karakteriseres ved LM-VF_abc, det vil si basistrinn fra svært til litt beskyttet for vannforstyrrelse, mens TF02-M005-02 er mer eksponert.

  • Utbredelse og forekomst

    TF02-M005-01 er vanlig i hele landet, særlig på Østlandet og i Midt-Norge til og med mellomboreal sone langs store elver.

  • Forvekslingsenheter

    Kartleggingsenheten kan forveksles med TF02-M005-02 og TF02-M005-03

  • Identifisering

    Finnes i flomsonen langs elver og bekker. I leirområder ofte jevn overgang til kultur- og/eller rasbetingete oreskoger. I flyfoto har tett løvskog lys til normal grønn farge, med mørke partier i skyggefelt og typisk løvskogstekstur. I mer glissen skog kan leirbunn gi grå til svart farge, avhengig av jordfuktighet. Både farge og tekstur rimelig konsistent innen og mellom regioner.

TF02-M005-01 tilsvarer grunntypen T30-3 i NiN 2.3.

Kunnskapen om artssammensetning og miljøvariasjon i enheten er forholdsvis god. Det er er ønskelig med bedre kunnskap om variasjon i artssammensetning og regional variasjon.