Kartleggingsenheten omfatter både beskyttet og eksponert fastmarkskog i flomsonen langs elver og innsjøer på leire, silt eller sand og som også er kildevannspåvirket.
Flomskogsmark omfatter det øverste belte i flommark langs elver og innsjøer, og inngår i en sonering fra elva eller innsjøen via åpen flomfastmark til ikke flompåvirket skogsmark. Flomskogsmark omfatter all skogsmark i flombeltet, det vil si mark med langvarig innflytelse fra tresjiktet, først og fremst langs større elver, men stedvis også på fastmark langs innsjøer. Ekstreme storflommer har særlig stor effekt på artssammensetningen, derfor omfatter denne hovedtypen all mark som oversvømmes minst en gang hvert 10–20. år, og som har observerbart preg av vannforstyrrelse fra flom. Men vannforstyrrelsen er ikke så sterk at tresjiktet kan opprettholdes. Langs innsjøer er forstyrrelseseffekten fra flomvannet mindre, og her er det heller varigheten av vanndekt flommark som er utslagsgivende. Best utviklet er kartleggingsenheten på elvesletter i relativt flatt terreng.
Kartleggingsenheten forekommer på kildevannspåvirket, flommark, rik på finmateriale og med høy og konstant fuktighet gjennom det meste av vekstsesongen. Den kan opptre både på noe flomeksponerte og beskyttede steder (LM-VF_abcde), med kildevannsframspring, eller der vegetasjonen tilføres friskt vann med kilde-egenskaper fra sidebekker. På mindre flomutsatte steder er feltsjiktet ofte fullstendig dominert av høystauder, først og fremst strutseving Matteuccia struthiopteris, med større eller mindre innhold av andre arter som krever kildevanns-påvirkning. Nær elveløpet (grunntype 6) åpen skog eller kratt der fuktighetskrevende arter som bekkeblom Caltha palustris, bekkekarse Cardamine amara, åkermynte Mentha arvensis og forglemmegei-arter Myosotis spp. dominerer feltsjiktet. Typen har også en karakteristisk funga av vedboende sopp. I bunnsjiktet kan det være en del moser. TF02-M005-03 er oftest en åpen skog, dominert av gråor Alnus incana og med varierende mengde hegg Prunus padus, selje Salix caprea og store vierarter Salix spp. Enheten skilles fra ikke kildevannspåvirkete flomskogsmarker ved forekomst av høystauder og andre kildevannsindikatorer.
-
Identifisering
TF02-M005-03 finnes i flomsonen langs elver og bekker, og går i leirområder ofte jevnt over i kulturbetingete og/eller rasbetingete oreskoger ovenfor flomsonen. Tett løvskog har lys til normal grønn farge i flyfoto, med mørke partier i skyggefelt og typisk løvskogstekstur. Hegg, selje og grå buskformete vierarter gir ofte grågrønn farge, mens gråor og større vierarter gir normal grønn farge. Både farge og tekstur er rimelig konsistent innen og mellom regioner.
-
Utbredelse og forekomst
Dette er en relativt vanlig enhet av flommarkskog, som forekommer over store deler av landet, men den dekker vanligvis små arealer.
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheten kan forveksles med TF02-M005-01 og TF02-M005-02.
TF02-M005-03 tilsvarer grunntypen T30-5 og T30-6 i NiN 2.3.
Kunnskapen om artssammensetning og miljøvariasjon i enheten er forholdsvis god. Det er er ønskelig med bedre kunnskap om variasjon i artssammensetning og regional variasjon.
Fremstad, E. (1998). Flommark langs Glåma i Hedmark. En botanisk inventering. – Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen Rapport 1998: 7: 1-99.