Noe eksponert flomskogsmark på finmateriale

map TF02-M005-02

Kartleggingsenhet 1:5000

Kartleggingsenheten omfatter eksponert fastmarkskog i flomsonen langs elver og innsjøer på leire, silt og sand.

Se kartleggingsveiledere open_in_new

Flomskogsmark omfatter det øverste belte i flommark langs elver og innsjøer, og inngår i en sonering fra elva eller innsjøen via åpen flomfastmark til ikke flompåvirket skogsmark. Flomskogsmark omfatter all skogsmark i flombeltet, det vil si mark med langvarig innflytelse fra tresjiktet, først og fremst langs større elver, men stedvis også på fastmark langs innsjøer. Ekstreme storflommer har særlig stor effekt på artssammensetningen, derfor omfatter denne hovedtypen all mark som oversvømmes minst en gang hvert 10–20. år, og som har observerbart preg av vannforstyrrelse fra flom. Men vannforstyrrelsen er ikke så sterk at tresjiktet kan opprettholdes. Langs innsjøer er forstyrrelseseffekten fra flomvannet mindre, og her er det heller varigheten av vanndekt flommark som er utslagsgivende. Best utviklet er kartleggingsenheten på elvesletter i relativt flatt terreng.Med flomvannet avsettes mye mineralnæringsrik sediment. På flomeksponerte steder kan påleiringen av sand og silt være stor. Særlig der sedimentasjonen er stor er det derfor mye nakent substrat og svak humusdannelse, og bunnsjiktet med moser er dårlig utviklet. Feltsjiktet har derimot ofte en mer frodig vegetasjon med næringskrevende urter og vegetasjonen er gjennomgående mer artsrik i flommarkskog på fint substrat sammenlignet med grovt substrat. Slåttestarr Carex nigra, sølvbunke Deschampsia cespotosa, åkermynte Mentha arvensis og krypsoleie Ranunculus repens er eksempler på arter som kan opptre i enheten. I tresjiktet inngår gråor Alnus incana, gråselje Salix cinerea, grønnpil Salix ×fragilis, og andre vierarter Salix spp, som godt kan bestå av vekstbegrensede trær. Lokalt særlig langs de store vassdragene på Østlandet kan mandelpil Salix triandra og doggpil Salix daphnoides forekomme. TF02-M005-02 skilles fra TF02-M005-01 ved å være eksponert for flom og derved både større grad av sedimentasjon og erosjon. Enheten karakteriseres ved LM-VF_d hverken beskyttet eller eksponert og LM-VF_e litt eksponert, mens TF02-M005-01 er mer beskyttet mot flomvirkning.

  • Utbredelse og forekomst

    TF02-M005-01 er vanlig i hele landet, særlig på Østlandet og i Midt-Norge til og med mellomboreal sone langs store elver.

  • Forvekslingsenheter

    Kartleggingsenheten kan forveksles med TF02-M005-01 og TF02-M005-03.

  • Identifisering

    Finnes i flomsonen langs elver og bekker. I leirområder ofte jevn overgang til kultur- og/eller rasbetingete oreskoger. I flyfoto har tett løvskog lys til normal grønn farge, med mørke partier i skyggefelt og typisk løvskogstekstur. I mer glissen skog kan leirbunn gi grå til svart farge, avhengig av jordfuktighet. Både farge og tekstur rimelig konsistent innen og mellom regioner.

TF02-M005-02 tilsvarer grunntypen T30-4 og T30-7 i NiN 2.3.

Kunnskapen om artssammensetning og miljøvariasjon i enheten er forholdsvis god. Det er er ønskelig med bedre kunnskap om variasjon i artssammensetning og regional variasjon.