Hovedtypen omfatter sedimenter dominert av leire, silt, sand, grus eller stein i fjærebeltet, uten sammenhengende vegetasjonsdekke.
Hovedtypen er preget av miljøstress i form av påvirkning fra marin salinitet, minst LM-SA_b, det vil si fra ultrabrakt til normalsalt havvann.
NA-TC03 Løsmassestrand forekommer på mer eller mindre eksponerte steder langs hele kysten.
NA-TC03 Løsmassestrand deles i 11 grunntyper på bakgrunn av to miljøfaktorer: LM-DK Dominerende kornstørrelse og LM-ST Substrattype, og to miljøvariabler: LM-TV Tørrleggingsvarighet og LM-IF Isbetinget forstyrrelsesintensitet.LM-DK Dominerende kornstørrelse deles i fem hovedtypetilpassede klasser: LM-DK_A Leire, LM-DK_B Silt, LM-DK-CD Sand og grus, LM-DK_EF Stein og blokk og LM-DK_G Stor blokk. Fordelingen av løsmasser med ulike kornstørrelser langs kysten bestemmes av eksponeringsgraden, det vil si hvor sterkt utsatt en kyststrekning er for bølgeerosjon og strøm. På sterkt eksponerte strender vaskes finmaterialet ut, og bare fraksjoner som er så grove at bølgene ikke er i stand til å flytte dem blir liggende igjen. Strender med grovere fraksjoner enn sand preges av bølgeerosjon, mens strender med leire og silt dannes der finfraksjoner sedimenteres.LM-TV Tørrleggingsvarighet deles i to hovedtypetilpassede trinn: LM-TV_cdefgh Geolitoral og LM-TV_ijk Supralitoral. Tørrleggingsvarighet beskriver varigheten av vanndekning av bunn- eller markoverflaten i tidevannsbeltet langs kysten, og er en svært viktig variabel for artssammensetningen i fjærebeltet. Geolitoralbeltet har vanndekning, men mindre enn 50 % av tiden. Supralitoralen eller bølgeslag- og bølgesprutbeltet ligger over det øvre flomålet, men påvirkes regelmessig av bølger. Den avgrenses oppover mot epilitoral sone, som bare påvirkes av saltstøv, fine saltpartikler som blåser innover land. Utstrekningen av de ulike beltene avhenger av eksponeringsgraden.LM-ST Substrattype deles i tre hovedtypetilpassede klasser. LM-ST_0 omfatter overveiende uorganisk substrat, LM-ST_A omfatter skjellsand og LM-ST_B omfatter ruglbunn. Skjellsand er konsentrerte kalkrike biogene sedimenter dannet av døde plante- og dyrerester, med kornstørrelser som vanligvis svarer til sand og grus. Ruglbunn er forekomster av rester etter kalkalger og korallmergel. Grunntypene TC03-09 Skjellsandstrand og TC03-10 Ruglbunnstrand omfatter strender med henholdsvis skjellsand og ruglbunn i geolitoralt belte.LM-IF Isbetinget forstyrrelsesintensitet deles i to hovedtypetilpassede trinn, og skiller strender uten til klart isforstyrrelsespreg (LM-IF_0ab) fra strender preget av disruptiv isforstyrrelse (LM-IF_y). Miljøgradienten uttykker den karakteristiske effekten av isskuring i fjærebeltet som har en negativ effekt på artsrikdom og artssammensetning. Isskuring er mest virksom om høsten og våren og effekten øker i betydning nordover langs kysten. TC03-11 Disruptivt isforstyrret strand omfatter korstørrelser fra leire til blokk og forekommer i både geolitoral og supralitoral sone.
Observerbar variasjon innenfor hovedtypens 11 grunntyper kan beskrives ved hjelp av følgende miljøvariabler (oLKM-er): LM-KA Kalkinnhold. Kalkrike bergarter forvitrer lettere enn sure bergarter. På eksponerte stein- og blokkrike strender er derfor substratet vanligvis kalkfattig. Materialet i sedimentene kan ha blitt transportert fra ulike steder og bergartssammensetningen varierer derfor etter løsmassenes opprinnelse. Løsmassenes kalkinnhold avhenger av bergartsammensetningen. Kalkinnholdet i løsmasser med fine fraksjoner, som leire, sand og grus kan derfor ha variasjon i kalkinnhold som gjenspeiles i artssammensetningen.LM-NB Naturlig beiting (ville dyr) kan benyttes til å beskrive variasjon i artssammensetningen som skyldes beting fra ville dyr, for esempel gjess.LM-SF Saltanriking av mark i fjærebeltet beskriver tendens til saltanriking av mark, som kan finne sted i forsenkninger på løsmassestrender på fint substrat i fjærebeltet.LM-VM Vannmetning beskriver variasjon fra veldrenerte til fuktige løsmasse-strender.LM-HH Høstingsintensitet kan benyttes for å beskrive beitepåvirkning fra husdyr på utmarksbeite. Basistrinn LM-HH_0 ingen høsting eller LM-HH_a lav utnyttingsgrad er relevante for hovedtypen.
NA-TC03 Løsmassestrand og NA-TC04 Saltanrikingsmark. Løsmassedominerte strender kan inneholde forsenkninger der tidvis saltvann blir stående og fordampe. Da øker saltholdigheten i marka. Skillet mellom hovedtypene trekkes på grunnlag av LM-SF Saltanriking av mark i fjærebeltet, slik at basistrinn LM-SF_a litt saltanriket utløser plassering i NA-TC03 mens LM-SF_b sterkt saltanriket utløser plassering i NA-TC04.NA-TC03 Løsmassestrand og NA-TC05 Strandeng skilles ved at strandenga har et tett, sammenhengende vegetasjonsdekke, ofte dominert av gress, mens løsmassestrand mangler vegetasjon eller har spredte forekomster av planter.NA-TC03 Løsmassestrand og NA-TE01 Sanddynemark . Bare den mer eller mindre vegetasjonsfrie, ytre delen av et sanddynelandskap eller en sandstrand, som regelmessig oversvømmes med havvann eller utsettes for bølgesprut, skal tilordnes NA-LC03. I et sanddynelandskap utgjør dette den ytterstedelen der marka er plan. Sanddynemark begynner der de første sanddynene (embryonaldyner) begynner å forme seg. NA-TC03 Løsmassestrand og NA-TE06 Driftvoll På løsmassestrender fraktes ofte organisk materiale på land. Ofte er dette små og temporære ansamlinger av tang og tare, eller smale driftlinjer i øvre del av geolitoral eller i supralitoral. Først når disse ansamlingene blir større og mer stabile på grunn av regelmessig tilførsel av organisk materiale fra havet, skal de tilordnes driftvoll-hovedtypen.
Hovedtypen er ny i NiN 3.0, og omfatter de delene av T21 Sanddynemark og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje i NiN 2.3 som ligger i geolitoralt og supralitoralt belte.Grunntypene TC03-01 Leirestrand i geolitoral, TC03-02 Siltstrand i geolitoral og TC03-11 Disruptivt isforstyrret strand er nye grunntyper.Grunntypene TC03-03 Sand- til grus-strand i geolitoral og TC03-04 Sand- til grus-strand i supralitoral omfatter grunntypen T21-1 forstrand i NiN 2.3.TC03-05 stein- til blokkstrand i geolitoral omfatter T29-8 grusstrand i pionerfase i supralitoral i NiN 2.3.TC03-06 Stein- til blokkstrand i supralitoral omfatter deler av T11-2 saltanrikingsmark på grus i supralitoral og T29-3 grusstrand i pionerfase på epilitoral fastmark og T29-4 grusstrand i etablerings- og konsolideringsfase på epilitoral fastmark.TC03-07 storblokket strand i geolitoral omfatter T29-7 steinstrand i pionerfase i supralitoral.TC03-08 storblokket strand i supralitoral omfatter T29-1 steinstrand i pionerfase på epilitoral fastmark og T29-2 steinstrand i etablerings- og konsolideringsfase på epilitoral fastmark.TC03-09 Skjellsandstrand og TC03-10 Ruglbunnstrand omfatter T29-5 skjellsandstrand i pionerfase på epilitoral fastmark, T29-6 skjellsandstrand i etablerings- og konsolideringsfase på epilitoral fastmark og T29-9 skjellsandstrand i pionerfase i supralitoralbeltet.
Hovedtrekkene i variasjonen i artssammensetning innenfor NA-TC03 Løsmassestrand er rimelig godt kjent. Kunnskapsbehov er knyttet til variasjon langs miljøvariabler som er aktuelle i hovedtypen, både LM-DK dominerende kornstørrelse, LM-TV Tørrleggingsvarighet og særlig betydningen av LM-ST Substrattype. Også bedre kunnskap om variasjon langs oLKM er ønskelig, for eksempel med hensyn til LM-KA Kalkinnhold. Det er ønskelig med generaliserte artslistedatasett som viser regional variasjon innenfor hovedtypen.
Eilertsen O (1991) Vegetation patterns and structuring processes in coastal shell-beds at Akerøya, Hvaler, SE Norway. Sommerfeltia 12: 1-90.Elven R, Alm T, Edvardsen H, Fjelland M, Fredriksen KE og Johansen V (1988) Botaniske verdier på havstrender i Nordland. A. Generell innledning. Beskrivelser for region Sør-Helgeland. Økoforsk Rapport 1988: 2A: 1-334.Elven R og Johansen V (1983) Havstrand i Finnmark. Flora, vegetasjon og botaniske verneverdier. Miljøverndepartentet Rapport T-541: 1-357.Halvorsen R (1980) Numerical analysis and successional relationships of shell-bed vegetation at Akerøya, Hvaler, SE Norway. Norwegian Journal of Botany 27: 71-95.Høiland K (1978) Sand-dune vegetation of Lista, SW Norway. Norwegian Journal of Botany 25: 23-45.