Sand-, skjellsand-, grus-, og ruglebunn-strand i geo- til supralittoral

På sanddominerte litt beskyttede kyststrekninger forekommer denne kartleggingsenheten som stabile sandstrender mellom sjøen og etablert vegetasjon innenfor. På mer eksponerte steder finnes den som forstrand utenfor store sanddynesystemer der bølger frakter sand opp fra sjøen. Disse strendene er mer ustabile. I tillegg er substratet relativt næringsfattig. Kartleggingsenheten er derfor oftest uten vegetasjonsdekke eller kun med spredte planter, ofte én-artssamfunn. Enkelte arter som tåler det ustabile substratet med veksling mellom akkumulasjon av sand og erosjon kan finnes spredt, ofte nær tangrester som inneholder mer næringsstoffer. Typiske arter er strandarve Honckenya peploides og strandreddik Cakile maritima.

Kartleggingsenheten omfatter også strender der store mengder med rester etter skjell og rugl fraktes på land og avsettes som skjellsandstrand eller ruglbunnstrand. Rugl er løstsittende kalkalger som vokser i tepper på havbunnen. Disse spesielle sedimentene inneholder kalk, som påvirker artssammensetningen. Denne strandtypen forekommer gjerne på litt eksponerte steder langs kysten, der langvarig suksesjonen mot en annen hovedtype ikke er fullført. Naturlige forstyrrelser fra bølger, isskuring og lignende bidrar til at disse strendene er ustabile og oftest nakne eller med bare spredt vegetasjon. Artssammensetningen er relativt lite undersøkt, men innslag av mer kalkkrevende arter forekommer.

Kartleggingsenheten skilles fra TC03-M0020-01 Leirestrand og TC03-M020-02 Siltstrand etter substratets kornstørrelse. Sand og grus omfatter intervallet mellom 1/16 mm og 64 mm (LM-DK_CD). På grunn av sterkere eksponeringsgrad kan sand- og grusstrender i motsetning til leire- og siltstrand forekomme både i geolitoral og supralitoralt belte. Skjellsand og ruglebunnstrand koloniseres raskere i supralitoralen og denne typen er hovedsakelig knyttet til geolitoral sone. I sanddynesystemer grenser enheten til TE01-M020-01 Embryonal- primær- og hvit dyne.

• Identifisering

  Kartleggingsenheten forekommer på svært svakt hellende flater ut mot havet. Relativt jevn struktur. Sanddominans gir lyst grå til hvite farger i flyfoto til forskjell fra grusdominerte områder som gjerne gir noe mørkere grå farger. Flekker med vegetasjon lyst grønne til brune. Svært jevn tekstur. Tekstur og farge konsistent innen og mellom regioner.

• Utbredelse og forekomst

  Kartleggingsenheten finnes langs hele kysten på mer eller mindre eksponerte steder.

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten kan forveksles med TC03-M020-02 og TC03-M020-04. Den kan også forveksles med TE01-M020-01 og NA-TC05, NA-TC04 og NA-TE06.

• Relasjon til NiN 2.3

  Kartleggingsenheten omfatter basistrinn SS-a forstrand i T21-C-1 forstrand og primærdyne i NiN 2. I tillegg kan saltanrikingsmark på grus i supralitoral T11-C-2 inngå. Skjellsand- og ruglebunnstrand omfatter også C29-C-3, C-29-C-4 og T29-C-6 i NiN 2.