Siltstrand i geolittoral

Kartleggingsenheten omfatter langgrunne strender på silt uten eller med svært spredt vegetasjon. Løsmassenes opphav er oftest glasifluvialt eller fluvialt (avsatt av henholdsvis breelver eller elver). Siltstrender koloniseres forholdsvis raskt og enheten er knyttet til geolitoralt belte. I supralitoralen etableres raskt sammenhengende vegetasjon som tilhører andre hovedtyper. Kartleggingsenheten kan finnes som forstrand med spredte salttolerante planter på sedimentasjonsflater utenfor mer sluttet strandengvegetasjon. Utenfor forekommer ofte vegetasjonsfrie mudderflater (NA-MA04 Fjærebelte-sedimentbunn). Bølger eroderer bort finmateriale på eksponerte strender og siltstrender forekommer først og fremst på steder med relativt lav eksponeringsgrad, slik som i fjordbunner og ved utløpet av større elver. Særlig i nord kan siltstrender forekomme i fjordbunner der lave temperaturer, nedising, isskuring og andre naturlige forstyrrelser holder strendene åpne. Brakkvann fremmer isdannelse som kan medføre erosjon om vinteren. Kartleggingsenheten har likhetstrekk med TC03-M020-01 Leirestrand i geolitoral, men skilles på substratets kornstørrelse. En tommelfingerregel er at silt kan formes til en ball, mens leire kan formes til et bånd mellom tommel og pekefinger.

• Utbredelse og forekomst

  Kartleggingsenheten finnes spredt langs hele kysten.

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten kan forveksles med TC03-M020-01 og TC03-M020-03. Den kan også forveksles med TC05-M020-01, TC05-M020-02, TC04-M020-01 og NA-TE06.

• Relasjon til NiN 2.3

  Kartleggingsenheten er ny i NiN 3.