Hovedtypen omfatter all klart endret skogsmark på fastmark, det vil si skogsmark som er gjennomgripende påvirket av skogbruksvirksomhet, for eksempel grøfting, markforstyrrelse, intensiv hogst eller treslagsskifte.
NA-TI01 omfatter mark som kombinerer sterkt preg av langvarig innflytelse fra trær med klart preg av påvirkning fra skogbruksaktivitet. Hovedtypen omfatter en ukjent, men økende andel av skogsmark på fastmark i Norge. Påvirkninger som resulterer i at skogsmark går fra å være lite endret til klart endret kan være direkte fysiske i form av kjørespor etter tunge skogsmaskiner, grøfting eller forsettlig markforstyrrelse (markberedning) eller bestå i intensiv hogst eller skifte av dominerende treslag. Uansett årsak må påvirkningen være gjennomgripende, det vil si forårsake langvarig vesentlig endring i artssammensetning (fortsatt være til stede én tregenerasjon, ca. 100 år, etter at påvirkningen fant sted). Direkte fysisk påvirkning kan føre til at det skapes nye miljøer (for eksempel våtmarksmiljøer og eksponert mineraljord) eller endring i miljøforholdene, for eksempel ved drenering av vannmettet mark. Gjennomgripende hogstpåvirkning fører til utarming av mangfoldet av mykorrhizasopp, redusert dødvedmengde og redusert mangfold av epifytter. Treslagsskfte til fremmed treslag eller planting av gran Picea abies utenfor granas naturlige utbredelsesområe medfører store endringer i mykorrhizasoppartssammensetningen og utløser alltid klart endret skogsmark. Skifte mellom treslag som finnes naturlig i Norge kan utløse klart endret skogsmark, men fortusetter at kriteriene for fullstendig gjennomgripende treslagsskifte er oppfylt. Det forutsetter at treslagsskiftet medfører vesentlig endring i artssammensetning som fortsatt er synlig en tregenerasjon etter at treslagsskiftet fant sted.
NA-TI01 Klart endret skogsmark oppstår i de aller fleste tilfeller fra NA-TB01 Fastmarksskogsmark, men tilsvarende påvirkning av NA-TF01 Sand- og dyneskogsmark og NA-TF02 Flomskogsmark resulterer også i klart endret skogsmark.
Artsmangfoldet i klart endret skogsmark er oftest lavere enn i tilsvarende lite endret skogsmark.
NA-TI01 Klart endret skogsmark omfatter jorddekt, klart endret fastmark med trær som strukturerende artsgruppe. Et klart endret skogsmarksområde må tilfredsstille skogsmarkskriteriet om sterkt preg av langvarig innflytelse fra trær, det vil si at det enten er tresatt eller i nær fortid har vært og i nær framtid forventes igjen å være tresatt. Den siste formuleringen gjør at hogstflater også kan inngå i hovedtypen, men at skogsmark som utsettes for langvarig avskoging opphører å være skogsmark. For å være klart endret må skogsmarka ha klart preg av gjennomgripende menneskebetinget forstyrrelse.
NA-TI01 omfatter en ukjent, men økende andel av skogsmark på fastmark i Norge. Arealandelen er trolig størst på Østlandet og i Midt-Norge, det vil si der det drives mest intensivt skogbruk innenfor det naturlige utbredelsesområdet til gran. Her er intensiv hogst og følger av hogst (for eksempel ferdsel med tunge skogsmaskiner på ufrossen mark) viktigste grunn til at klart endret skog oppstår. I disse områdene øker arealandelen klart endret skogsmark. Hovedtypen dekker også en betydelig arealandel utenfor granas utbredelsesområde, først og fremst langs kysten, på grunn av treslagsskifte til gran eller et fremmed bartreslag, for eksempel sitkagran Picea sitchensis, buskfuru Pinus mugo ssp. mugo eller bergfuru Pinus mugo ssp. uncinata.
NA-TI01 Klart endret skogsmark deles inn i 10 grunntyper på grunnlag av variasjon langs fire miljøvariabler:
LM-SM Kategorier av endret skogsmark på fastmark (bLKM) Denne miljøvariabelen er delt i to hovedtypetilpassete klasser som representerer de to hovedgruppene av gjennomgripende påvirkninger som forårsaker klart endret skogsmark. Fysisk-kjemisk påvirkning (LM-MS_ABC), som omfatter grøfting og markforstyrrelse, eventuelt også gjødsling, fører til endring i artssammensetning fordi de grunnleggende miljøforholdene endres, for eksempel ved at våtmarksarter som trådsiv Juncus filiformis etablerer seg i groper og bekkeblom Caltha palustris i grøfter, eller ved at fuktmarksarter forsvinner etter drenering. Hogst og treslagsskifte (LM-MS_DEFGH) fører til endringer i artssammensetningen, først og fremst av mykorrhizasopp.
LM-UF Uttørkingsfare (bLKM): Denne miljøvariabelen er delt inn i to hovedtypetilpassete trinn, friskere skog (LM-UF_abcd) og tørrere skog (LM-UF_efgh). Mens den friskere skogen typisk er dominert av gran og har mosedominans i bunnsjiktet, er den tørrere skogen typisk en furuskog som der moser eller lav kan dominere. Friskere klart endret skogsmark får ofte et tett tresjikt i midtre suksesjonsstadier (AD-ST Suksesjon på tresatt mark, basistrinn AD-ST_cd yngre skog og eldre skog, det vil si hogstklasser 3 og 4). Etasjemose Hylocomium splendens tåler mye skygge og kan dominere i bunnsjiktet i slik skog. Grunnen til at antallet hovedtypetilpassete trinn er to og ikke fire som i NA-TB01 er at påvirkningen gjør variasjonen i artssammensetning langs LM-UF Uttørkingsfare mindre forutsigbar enn i NA-TB01 Fastmarksskogsmark.
LM-KA Kalkinnhold (bLKM): Denne miljøvariabelen er også delt i to hovedtypetilpassete trinn i NA-TI01 Klart endret skogsmark. Disse betegnes ikke-kalkrik skog (LM-KA_bcdef) og kalkskog (LM-KA_ghi). På ikke-kalkrik mark medfører påvirkningene som fører til klart endret skogsmark ofte økning av plantetilgjengelige mineralnæringsstoffer, enten på grunn av en rydningsgjødslingseffekt etter hogst eller fordi mineraljord blottlegges. Denne effekten er ofte kortvarig, men kan i noen tilfeller vare i flere tiår. Arter som etablerer seg i denne perioden kan gi inntrykk av at marka er mer kalkrik enn den i utgangspunktet og i det lange løp egentlig er. Også langs LM-KA Kalkinnhold er variasjonen i artssammensetning mindre forutsigbar enn i NA-TB01 Fastmarksskogsmark. Derfor er antallet hovedtypetilpassete trinn to også langs denne gradienten.
LM-KI KIldevannspåvirkning (bLKM): Denne variabelen skiller mellom kildevannspåvirket mark (LM-KI_bc) og ikke kildevannspåvirket mark (LM-KI_0a). Grunnen til at LM-KI Kildevannspåvirkning er inkludert som bLKM i NA-TI01 mens LM-VM Vannmetning er bLKM i NA-TB01 er, som forklart for LM-UF Uttørkingsfare og LM-KA Kalkinnhold, at variasjonen i artssammensetning i noen grad \overstyres\ av påvirkningen og derfor blir mindre forutsigbar. De fysiske påvirkningene har en drenerende effekt på størstedelen av området, som får redusert vannmetning. Bare når vannmetningen skyldes kildevannstilførsel og påvirkningen er hogst eller treslagsskifte er det derfor grunn til å skille ut grunntyper for vannmettet og kildevannspåvirket, klart endret skog. Disse grunntypene er paralleller til grunntypene storbregneskog og høgstaudeskog i NA-TB01 Fastmarksskogsmark.
Bare to av de 12 miljøvariablene som beskriver observerbar variasjon i NA-TB01 Fastmarksskogsmark er aktuelle som oLKM for NA-TI01 Klart endret skogsmark. Dette skyldes dels at påvirkningen som er årsak til at skogsmarka har blitt klart endret \overstyrer\ effekten av disse miljøvariablene, dels at gjennomgripende menneskepåvirkning knapt er aktuelt på steder som er rasutsatt eller saltpåvirket. Disse to oLKM-ene som er felles med NA-TB01 er:
LM-HH Høstingsintensitet kan brukes til å beskrive at et område har preg av langvarig bruk som utmarksbeite (LM-HH_a lav utnyttingsgrad).
LM-NB Naturlig beiting (av ville dyr) kan brukes for å tilkjennegi preg av beiting av store hjortedyr (elg Alces alces, rådyr Capriolus capriolus eller hjort Cervus elaphus). Beitepåvirkning fra ville dyr vil imidlertid oftest ha kortvarig effekt og kan da beskrives ved bruk av variablene KM-BA Naturgitt bestandsavgang på tresatt areal eller KM-NF Ikke gjennomgripende naturgitt forstyrrelse. Begge disse har basisklasser for forstyrrelser forårsaket av dyrs aktivitet.
Tre LKM-er som definerer lite endrete, spesielle skogsmarkshovedtyper eller grunntyper i NA-TB01 Fastmarksskogsmark inngår som oLKM i TI01 Klart endret skogsmark. Totalantallet oLKM i denne hovedtypen blir derfor fem.
De øvrige tre oLKM i NA-TI01 er:
LM-SS Sandstabilisering, som brukes for å tilkjennegi at den klart endrete skogsmarka har sin opprinnelse i NA-TF01 Sand- og dyneskogsmark.
LM-VF Vannforstyrrelsesintensitet, som brukes for å tilkjennegi at den klart endrete skogsmarka har sin opprinnelse i NA-TF02 Flomskogsmark.
LM-VM Vannmetning: Denne miljøvariabelen kan brukes for å beskrive variasjon i vannmetning i klart endret skogsmark som ikke er kildevannspåvirket.
NA-TB01 Fastmarksskogsmark og NA-TI01 Klart endret skogsmark For at en skogsmark skal tilordnes den klart endrete hovedtypen, må følgende tre generelle kriterier være oppfylt:
- Området må tilfredsstille skogsmarkskriteriet, det vil si være preget av trær som strukturerende artsgruppe.
- Området må være preget av en gjennomgripende påvirkning, det vil at si minst én av klassene LM-MS_ABCDEFGH for variabelen LM-MS Kategorier av endret skogsmark må være realisert. Det innebærer at påvirkningen gir opphav til en artssammensetning som er vesentlig forskjellig fra ellers sammenliknbar, lite endret skogsmark og at den er langvarig (fortsatt observerbar en tregenerasjon, ca. 100 år, seinere).
- Påvirkningen må være så sterk at artssammensetningen får et karakteristisk preg av en MS-klasse, men likevel ikke sterkere enn at det på grunnlag av artssammensetningen skal være mulig å plassere området langs naturgitte LKM i skogsmark, det vil si LM-KA Kalkinnhold, LM-UF Uttørkingsfare og LM-VM Vannmetning.
De spesifikke kravene som må oppfylles for at et område skal tilordnes til de enkelte LM-MS-klassene er gitt i beskrivelsen av denne variabelen.
NA-TF01 Sand- og dyneskogsmark og NA-TI01 Klart endret skogsmark
Et område som i utgangspunktet tilhører NA-TF01 Sand- og dyneskogsmark må være preget av en gjennomgripende påvirkning, det vil at si minst én av klassene LM-MS_ABCDEFGH for variabelen LM-MS Kategorier av endret skogsmark må være realisert. Se forveksling med NA-TB01 Fastmarksskogsmark for fullstendig beskrivelse av kriterier.
NA-TF02 Flomskogsmark og NA-TI01 Klart endret skogsmark
Et område som i utgangspunktet tilhører NA-TF02 Flomskogsmark må være preget av en gjennomgripende påvirkning, det vil at si minst én av klassene LM-MS_ABCDEFGH for variabelen LM-MS Kategorier av endret skogsmark må være realisert. Se forveksling med NA-TB01 Fastmarksskogsmark for fullstendig beskrivelse av kriterier.
NA-TI01 Klart endret skogsmark og NA-TM06 Sterekt endret skogsmark
NA-TM06 Sterkt endret skogsmark kan oppstå enten (a) fra lite eller klart endret skogsmark, eller (b) fra klart eller sterkt endret \ikke-skogsmark\ som på grunn av opphør av hevd eller av andre årsaker overlates til gjengroing. NA-TI01 Klart endret skogsmark kan derimot bare oppstå fra lite endret skogsmark (a over). Kriteriet for å skille klart fra sterkt endret skogsmark er da at den sterkt endrete skogsmarka (NA-TM06) mangler undervegetasjon eller har en artssammensetning som ikke gir grunnlag for plassering langs de naturgitte LKM-ene LM-UF Uttørkingsfare, LM-KA Kalkinnhold og LM-VM Vannmetning.
NA-TI01 er en ny hovedtype i NiN 3, som består av deler av NiN 2-hovedtypene T4 Fastmarksskogsmark og T38 Treplantasje. Det er ikke mulig å oversette entydig fra noen av disse hovedtypene til NA-TI01 fordi den nye hovedtypen er definert på grunnlag av et helt nytt kriteriesett.
Kunnskapen om langsiktige effekter av gjennomgripende menneskepåvirkning på skogsmark er fortsatt mangelfull. Hovedårsaken er at både snauhogst, som er den dominerende hogstformen i norsk skogbruk i dag, og treslagsskifte, har en forholdsvis kort historie i Norge (tilbake til ca. 1945). Gjennomgripende fysisk påvirkning i form av kjørespor etter tunge skogsmaskiner og markberedning har enda kortere historie. Til tross for at hovedtypen er definert på grunnlag av klare kriterier, er det derfor fortsatt ikke mulig å teste hvor sterk grad av de ulike påvirkningene som må til for at kriteriene er oppfylt. Derfor er operasjonaliseringen av kriteriene, det vil si reglene for å avgjøre om et område skal tilordnes klart endret skogsmark, tentative. Det er særlig stort behov for mer kunnskap om de langvarige effektene av de aktuelle påvirkningsfaktorene på artssammensetningen av mykorrhizasopp.
