Kartleggingsenheten omfatter mark som er klart endret på grunn av skogbruksvirksomhet, i dette tilfellet gjentatt snauhogst eller skifte av treslag. Kartleggingsenheten forekommer på frisk eller temmelig frisk, kildevannspåvirket mark som også er temmelig til ekstremt kalkrik.
Kartleggingsenheten består av tredekt areal som tilfredsstiller skogsmarksdefinisjonen i NiN, det vil si at den er preget av trær som strukturerende artsgruppe. Det innebærer langvarig innflytelse fra trær, som betyr at den enten er tresatt, eller i nær fortid har vært og i nær framtid forventes igjen å være tresatt. I tillegg er den klart påvirket av skogsbruksaktivitet som resulterer i langvarig vesentlig endring i artssammensetning. Med langvarig menes en tregenerasjon, ca. 100 år eller mer etter at inngrepet fant sted, men med noe variasjon avhengig av produktivitet osv. Påvirkninger med kortere varighet anses som korttidsvariasjon som påvirker naturen i økosystemet, men uten at det gir opphav til varige endringer og derved overgang til en annen hovedtype.
Påvirkninger som kan medføre hogd eller treslagsskiftet klart endret mark beskrives ved miljøvariabelen LM-MS Kategorier av endret skogsmark på fastmark. Kartleggingsenheten kan ha oppstått etter snauhogst minst to ganger, andre gang i hogstklasse 4 eller tidligere (LM-MS_D gjentatt hogst). Områdets skogbrukshistorikk etter ca. 1945 bør være godt nok kjent til at gjentatt snauhogst, andre gang i tidlig suksesjon, kan sannsynliggjøres. Åpne hogster før ca. 1900, såkalte "dimensjonshogster", som resulterte i mer eller mindre snauhogde arealer skal ikke tas i betraktning. Området tilordnes NA-TI01 Klart endret skogsmark straks annen gangs hogst av skog som ikke har nådd hogstklasse 5 har funnet sted.
NA-TI01 Klart endret skogsmark kan også oppstå etter treslagsskifte til fremmed treslag (LM-MS_E). Dette er vanligvis treslag med naturlig utbredelse utenfor Norge, typisk Nord-Amerika eller Sentral-Europa, men tilplanting med gran Picea abies utenfor granas naturlige utbredelsesområde i Norge inngår også. Tilordning til NA-TI01 Klart endret skogsmark skjer når tilplanting har skjedd.
Også følgende treslagsskifter innen treslag som forekommer naturlig innen området kan utløse tilordning til NA-TI01 Klart endret skogsmark: LM-MS_F Treslagsskifte fra lauvskog til barskog, LM-MS_G Treslagsskifte fra barskog til lauvskog og LM-MS_H Treslagsskifte innen lauvskog eller barskog. Tilordning på dette grunnlaget forutsetter at et fullstendig gjennomgripende treslagsskifte har skjedd. Kortvarige faser i suksesjonsforløp skal ikke utløse tilordning til NA-TI01 Klart endret skogsmark. Treslagsskiftet skal medføre vesentlig endring i artssammensetning som fortsatt er synlig én tregenerasjon etter at treslagsskiftet fant sted. Det er særlig endringer i mykorrhiza-soppsammensetningen som følge av treslagsskiftet som er årsaken til at artssammensetningen endres vesentlig ved treslagsskifte, men også endringer innen andre artsgrupper kan bidra. For tilordning til NA-TI01 Klart endret skogsmark kreves 80 % forskyvning i dominansforholdene mellom treslagsgruppene. En endring fra 100/0 til 20/80 eller fra 90/10 til 10/90 anses som tilstrekkelig. Tilordning til NA-TI01 Klart endret skogsmark skjer når et fullstendig gjennomgripende treslagsskifte har skjedd. Påvirkningen kan ikke være sterkere enn at det er mulig å plassere området langs naturgitte lokale komplekse miljøvariabler, det vil si LM-KA Kalkinnhold, LM-UF Uttørkingsfare og LM-VM Vannmetning eventuelt i kombinasjon med LM-KI Kildevannspåvirkning.
Kartleggingsenheten omfatter temmelig til ekstremt kalkrik mark og preges derfor av klart kalkkrevende arter. Lite kalkkrevende arter kan også forekomme. Den er knyttet til frisk mark som også er kildevannspåvirket. Det innebærer stabil tilførsel med friskt og mineralrikt vann. Innslag av arter som favoriseres av kildevannstilførsel skiller enheten fra TI01-M005-06 Hugd eller treslagstypeskiftet klart endret friskere kalkskog.
-
Identifisering
Kartleggingsenheten finnes i skråninger med bevegelig grunnvann nær markoverflata, oftest i lange søkk. Et tett og høyvokst feltsjikt bidrar til at tresjiktet oftest er åpent. Farge og struktur i flyfoto avhenger av hvilket treslag som dominerer.
-
Utbredelse og forekomst
Kartleggingsenheten er trolig sjelden. Utbredelse og forekomst er ukjent, men den er nok vanligst i høyereliggende skogstrakter. Den er sannsynligvis mest utbredt i grandominerte områder der det drives intensiv skogsdrift, men kan trolig finnes utenfor granas naturlige utbredelse på grunn av treslagsskifte.
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er først og fremst TI01-M005-05, TI01-M005-06 og TI01-M005-09. Den kan også forveksles med NA-TB01 Fastmarksskog med samme basistrinn langs definerende miljøvariabler, det vil først og fremst si TB01-M005-15. Den kan også ha likhetstrekk med TF01 Sand- og dyneskogsmark, NA-TF02 Flomskogsmark og NA-TM06 Sterkt endret skog.
-
Relasjon til NiN 2.3
Kartleggingsenheten kan inneholde deler av grunntypen/kartleggingsenheten T4-18 i NiN 2, det vil si skog som også omfattes av basistrinn LM-MS_DEFGH i miljøvariabelen LM-MS Kategorier av endret skogsmark på fastmark.
[MS_DEFGH], KA_ghi, [UF_ab], KI_bc