Artsdatabanken chevron_right Natur i Norge chevron_right Landformer chevron_right Landformer i fast fjell og løsmasser chevron_right Kystlandformer

Kystlandformer

FL-I

Hovedtypegruppe

Omfatter landformer i fast fjell og løsmasser som knyttes til kystprosesser i dag, eller til kystprosesser som var aktive i tidligere tider f.eks. i forbindelse med landhevingen etter siste istid. To av landformene, Strandlinje (FL-I09) og Strandvoll (FL-I10), kan også dannes ved innsjøer og kan derfor finnes også i innlandet, men er da vanligvis mindre utviklet enn ved kysten.

Denne landformgruppen omfatter tolv landformer der dannelsen er styrt av ulike kystprosesser. Prosessene er knyttet til bølgenes virkning på fast fjell og i løsmasser (bølgeskuring) og kan forsterkes i kombinasjon av andre prosesser som frostforvitring og skred. Landformene kan bli dannet ved dagens havnivå, men siden havnivået ved slutten av siste istid var høyere enn i dag finner vi disse landformene også over dagens havnivå, all hovedsak under marin grense. Det vil si høyeste havnivå etter isavsmeltingen på det aktuelle stedet. Noen steder kan noen av disse formene finnes enda høyere, da knyttet til havnivå i tidligere istider. Landformene ved dagens havnivå er aktive, mens hevede landformer er fossile landformer. Landformene kan også finnes langs bredden av store innsjøer eller tidligere bredemte sjøer fra siste istid.

Landformene forekommer under marin grense langs hele kysten.

Det kan skilles mellom kystlandformer som er dannet ved erosjon, enten i fjelloverflaten eller i løsmasser, og kystlandformer som er dannet ved avsetning. Erosjonformene er: FL-I01 Brenningsgrotte, FL-I02 Kystklippe, FL-I04 Kystrestfjell, FL-I06 Rauk, FL-I08 Strandflate og FL-I09 Strandlinje. Avsetningsformene er: Fl-I03 Krumodde, FL-I05 Leirslette, FL-I07 Revle, FL-I10 Strandvoll, FL-I11 Tidevannsslette og FL-I12 Tombolo. Kystlandformer kan også inndeles i aktive landformer, dvs. ved dagens kystlinje, og fossile landformer, som er hevet over dagens havnivå.

FL-I har ingen typiske forvekslingsenheter

Mekanismene bak dannelsen av kystlandformer er relativt godt kjent og velbeskrevet i litteraturen. Detaljert kartlegging og feltstudier kan avdekke variasjon innen enkelte landformer. Utbredelsesområdene er i all hovedsak avgrenset til områder under marin grense. Der marin grense er usikker, er det et behov for mer detaljert kartlegging hvor kystlandformer kan bidra til å bestemme gamle havnivå med større nøyaktighet.

Denne enheten er uendret og tilsvarer 3KP Landformer knyttet til kystprosesser i NiN versjon 2.3".

Landformene varierer mellom aktive landformer ved dagens strandlinje og hevete landformer, der dannelsen er knyttet til høyere og eldre strandlinjer. Kystlandformer dannet avsetning av materiale er særlig vanlige i løsmassedominerte områder hvor løsmasser kan eroderes, transporteres og avsettes. Gjennom denne prosessen sorteres materialet og steinene rundes. Erosjonsformer kan også forekomme der berggrunnen dominerer landskapet. Styrken på lokale bergarter sammen med kyststrekningens eksponering mot store bølger har mye å si for utformingen av disse landformene.

Klemsdal, T. (1982) Coastal classification and the coast of Norway, Norsk Geografisk Tidsskrift - Norwegian Journal of Geography, 36:3, 129-152, DOI: 10.1080/00291958208552078