Isolert fjell på strandflaten som står igjen som en avvikende landform i et ellers flatt kystslettelandskap.
Kystrestfjell er motstandsdyktige erosjonsrester som har blitt stående igjen når strandflaten ble dannet. Årsaken til dannelsen av kystrestfjell er gjerne en kombinasjon av en særlig bestandig berggrunn i forhold til omgivelsene og regional variasjon i de prosessene som ellers har erodert landskapet ned til en ganske flat kystslette. Kystrestfjellet fremstår derfor som et isolert fjell eller fjellparti som stikker opp i et ellers relativt flatt strandflatelandskap. Kystrestfjell forekommer generelt som del av FL-I08 Strandflaten og for å forstå dannelsen av kystrestfjell må man forstå dannelsen av strandflaten.
Kystrestfjell forekommer generelt som del av FL-I08 Strandflaten, langs kysten fra Rogaland til Troms og Finnmark. Kystrestfjell er særlig velutviklet på kysten av Møre og Romsdal og Nordland.
Kystrestefjell kan forveksles med FL-I06 Rauker, men er vesentlig større. Raukene er brattere og mer søyleformet, mens et kystrestfjell gjerne er langt større og bredere.
Mekanismene bak dannelsen av kystrestfjell er velbeskrevet i litteraturen, men både alder og hvilke roller ulike erosjonsprosesser har for dannelsen, er fremdeles omdiskutert. Dette henger sammen med forståelsen av strandflatens alder og dannelse, noe som fremdeles er et omdiskutert tema i norsk geologi.
Denne enheten er ikke inkludert i NiN versjon 2.3.
Kystrestfjell kan også klassifiseres som for eksempel FL-H27 Tinder eller andre type fjell avhengig av utformingen. Kystrestfjell må omkranses av, eller ligge i direkte tilknytning til FL-I08 Strandflate.
Det er mange markerte kystrestfjell på Helgelandskysten i Nordland, for eksempel på øyene Lovund, Vega og Træna. Her er strandflaten på sitt bredeste og disse kystrestfjellene er ikoniske og velkjente eksempler fra norsk geologi og viser en ganske stor variasjon i utforming. Alle disse er eksempler på markerte og høye kystrestfjell.
Et kystrestfjell kan være flere hundre meter høyt og ha steile sider, men kan også være mye mer beskjedent i sin utforming. Det kan være preget av breerosjon med Fl-H01 Botner, FL-H05 Egger og FL-H27 Tinder, men også avrundet i sine overflateformer.