-
Dette typesystemet er for deg som ønsker å beskrive landformer i fjell og løsmasser, fra skuringsstriper på mikroskala til fjorder på grov regional skala.
-
Dette systemet er for deg som ønsker å beskrive ulike typer elveløp langs en elvestrekning. Inndelingen er basert på fysiske, observerbare egenskaper ved elveløpet.
-
Dette typesystemet er for deg som ønsker å beskrive innsjøbasseng ut ifra de landformdannende prosessene som har hatt størst betydning for bassengets utforming og for at det er vannfylt.
-
Dette typesystemet er for deg som vil kartlegge eller beskrive myrnatur ut i fra utforming og vannhusholdning, og ikke artssammensetning.
-
Dette typesystemet er for deg som ønsker å beskrive isbreer etter form og utseende.
Landformer er en samlebetegnelse på i alt fem landformkategorier: elveløp, innsjøbasseng, torvmassiv, bremassiv, og landformer i fast fjell og løsmasser. Disse landformkategoriene er egne typesystemer i NiN som deles videre inn i landformgrupper og landformenheter.
Grunnlaget for å lage typesystemer innenfor de ulike kategoriene av landformer, er at disse vanligvis opptrer som velavgrensede enheter med repeterende egenskapskombinasjoner. De er også (med unntak for innsjøbasseng) knyttet til veldefinerte romlige skalaintervaller. Et godt eksempel er torvmassivene, som er bygd opp som repeterende mønstre av strukturer som tuer og høljer. For størstedelen resulterer det i enheter på grov lokal skala (utstrekning mellom 100 m og 1 km).
Landformene dannes ikke alltid av én enkeltprosess alene. Ofte er det mange prosesser involvert i dannelsen av landformer. Et eksempel er dannelsen av elver, som ofte er et resultat av både bre- og elveerosjon.
Inndelingen i enkle landformgrupper er til en viss grad pragmatisk og ikke absolutt. Med dette mener vi at kriteriene og prinsippene ikke er like klare som man kan finne i andre typesystemer. Mange landformer er aktive, det vil si at de er dannet av prosesser som fortsatt pågår på stedet. Eksempelvis gjelder dette elvetyper. Flere landformer er knyttet til elvenes graving, transport og avsetning av materiale. Der slike prosesser pågår, kan vi studere landformdannelsen i sanntid, og prosessen i seg selv er en viktig del av geomangfoldet. Andre prosesser er fossile i den forstand at landformene er dannet av prosesser som ikke lenger virker på stedet. Gamle elveløp dannet mellom kanten på den store innlandsisen og fremsmeltet terreng, er et eksempel på dette. Her renner det ingen elv mer, og landformen ligger der som et minne om tidligere forhold.
Landformenheten avgrenser ofte veldefinerte økosystemer med stor forvaltningsmessig interesse, i samme romlige skalaområde som naturkompleks. Det landformene har felles med naturkompleks er at de kan inneholde en repeterende sammensetning av natursystemer. De skiller seg derimot prinsipielt fra naturkompleks ved at de ikke holdes sammen av en felles, aktiv økologisk prosess.
Mens de tre landformkategoriene; innsjøbasseng, torvmassiv og bremassiv, omfatter naturlig avgrensede enheter, er elveløpsområdene koblet til grov lokal skala.
For inndeling i landformgrupper for elveløp og innsjøbasseng, er geomorfologisk prosess særlig sterkt vektlagt i kriteriene, mens nåtidig hydromorfologi er grunnlaget for torvmassiv-inndelingen. Bremassiv omfatter bare ei gruppe, som i likhet med torvmassiv deles videre inn i enheter på grunnlag av overflatemorfologi.