Elveløp

Elveløp brukes for å beskrive elv som landform, og beskriver de fysiske forholdene som virker i elva, ikke økosystemet på elvebunnen eller i vannet. Et elveløp omfatter en del av et vassdrag som fører elvevannmasser mer enn 50 prosent av tiden. Ei elv vil dermed kunne bestå av flere elveløp basert på variasjonen i de fysiske forholdene som virker i elva.

Elveløp er ment å skulle beskrive deler av et vassdrag på en grov skala – det vil si 100–1000 meter. Typesystemet beskriver vassdragene basert på elvas fysiske, observerbare egenskaper og ikke basert på arters respons på ulike miljøvariabler slik man gjør i Natursystem. Elveløpet er avgrenset mot sidene ved breddfullt elveleie og inkluderer eventuelle banker og øyer som har et sedimentunderlag, det vil si som ikke består av synlig fast fjell.

 

Elvene fører vann fra toppen av nedbørfeltet og helt ut i havet. De varierer i bratthet: Fra loddrette fosser til roligflytende, nesten flate elveløp der strømmen knapt kan sees. Vannstrømmen er en energistrøm som har evne til å grave i undergrunnen, både i dybden og sideveis, og vannstrømmens intensitet avgjør hvor stor denne gravende kraften er. Vannet har også evne til å transportere materiale med vannstrømmen. Denne evnen er også avhengig av vannstrømmens intensitet.

 

Materialtransporten deles gjerne inn etter:

 

  • transport av svevende materiale i vannmassene (suspensjon) og
  • bunntransport der grovere sand, grus og stein fraktes langs bunnen av elva.

 

Hvis en rasktflytende elv kommer over i roligere partier eller renner inn i stillestående vann, vil elva miste transportkapasiteten sin. Da faller materiale som transporteres til bunnen (avsettes). Først avsettes de grovkornede, deretter de finkornete fraksjonene; det vil si at materialet avsettes langs en kornstørrelsesgradient fra blokker via stein, grus og sand, til finmateriale (silt og suspendert leire). Det er derfor ikke bare stor variasjon mellom nedbørfelt, men i like stor grad langs elveløpet innenfor et vassdrag.

 

Hierarkiet i Elveløp

Typeinndelingen av elveløp har to nivåer; elveløpsgruppe og elveløpsenhet (elvetype). Typesystemet åpner for grovsortering av elveløp basert på dominerende prosess og lengdeform. Systemer består av 19 elveløpstyper fordelt på sju grupper. Av disse nitten elveløpstypene er sytten formet av naturlige prosesser. Innenfor en elveløpsenhet skal det være relativt liten variasjon i egenskaper som helning, vannhastighet, form etc., og samme geomorfologiske prosess(er), som f.eks. is, vann, vind m.m. skal ha formet og være aktiv(e) i hele elveløpet.

  • Figur - hierarkiet i Elveløp NiN 3.0

    Figur - hierarkiet i Elveløp NiN 3.0

    Hierarkiet i Elveløp.