Elveløp preget av glasiale og fluviale prosesser

EL-C

Hovedtypegruppe

Hovedtypegruppe som omfatter elveløp som er preget av gamle glasiale og fluviale prosesser,men som likevel har aktive fluviale prosesser. Mer enn 20 % av arealet består av sediment under transport, men det stikker opp materiale fra eldre morene-, breelvmateriale eller rasmateriale gjennom disse sedimentene. Dette viser at den fluviale aktiviteten i elva ikke er stor nok til å ha dannet et rent fluvialt elveløp.

Elveløp som preges av fluviale prosesser i kombinasjon med andre, aktive eller historiske breelvprosesser, kalles semi-alluviale eller semifluviale. I disse elvene er det noe matrialtransport, men tidligere breelvprosesser eller breprosesser har formet selve elveløpet og materiale knyttet til disse prosessen, samt fast fjell stikker opp gjennom det fluviale materialet. EL-C Elveløp preget av glasiale og fluviale prosesser er den vanligste elveløpstypen i i Norge. De kjennetegnes av at aktive fluviale prosesser bare til en viss grad bestemmer kornstørrelsesfordeling, sortering og lengdeform i elveløpet. Norsk natur er sterkt preget av at hele landet var nediset under de store istidene, og særlig prosessene mot slutten av den siste istiden som sluttet for omkring 11 000 år siden, har satt sine tydelige spor på elvenaturen. Det er typisk at morenestein og -blokker stikker opp gjennom det fluvialt transporterte materialet. For øvrig kan bunntopografien og hydromorfologien likne mye på det vi finner i alluviale elveløp (EL-B). Elveløp som domineres av de fineste sedimentene (EL-B04) uten oppstikkende grove steine, er imidlertid alltid fluviale .Mange elver er påfallende små i forhold til elvedalen de renner gjennom. Dette skyldes at vannmengdene i isavsmeltingsperioden mot slutten av siste istid var enormt mye større enn det vi ser i dag, noe som betyr at mange elvedaler fikk sine egenskaper på bakgrunn av glasifluviale prosesser i isavsmeltingsperioden.

Elveløpstypen er vanlig over hele landet. De er spesielt godt dokumentert i fjell- og åslandskap på Vestlandet samt i utkanten av disse landskapstypene men er trolig den vanligste elvetypen i landet og kan finnes over alt.\. Alle de typiske løpsmønstrene (kaskade-, kulp-stryk og jevn stein og grusbunn) kan forekomme i disseelvestrekningene m. Spesielt kaskade er vanlig der elveløpene har mange store oppstikkende steinblokker.

EL-C Elveløp preget av glasiale og fluviale prosesser kan lett forveksles med EL-B Elveløp preget av fluviale prosesser særlig i tilfeller der fluvialt avsatt materiale er i ferd med å dominere elveløpet og hvor man finner bankedannelse, men EL-B Elveløp preget av fluviale prosesser har en mer ensartet bunn med klarere materialsortering enn EL-C Elveløp preget av glasiale og fluviale prosesser. EL-C har ofte en mye mer blandet sammensetning av bunnsubstratet med oppstikkende blokker som kan være kante og som er større enn det dagens elv kan frakte selv under stor flom.

Hovedtypegruppen er ny.

Det er stor variasjon innen hovedtypegruppen særlig knyttet til styrken og omfanget av de fluviale prosessene i elveløpet. Dette er knyttet til mengden av fluvialt aktivt materiale i forhold til oppstikkende ikke-fluvialt materiale, tykkelsen på avsetningene av rent fluvialt materiale, eventuell bankedannelse mv.. Viktige nøkkelvariabler er LM-HE Elveløpshelning, LM-VA Middelvannføring og LM-FV Flomvannføring og LM-EL Lengdeprofil i elveløp over sedimentbunn.

Hauer, C. & Pulg, U. 2018. The non-fluvial nature of Western Norwegian rivers and the implications for mchannel patterns and sediment composition. Catena 171:83-98.Hauer, C. & Pulg, U. 2021. Buried and forgotten . The non-fluvial characteristics of postglacial rivers. River Research and Applications 37: 123-127.