Hovedtype som omfatter glasifluvialt elveløp med kulp-strykmorfologi.
EL-C03 Glasifluvialt elveløp med kulp-strykmorfologi omfatter lavt til moderat hellende elveløp med bunn dominert av grus og småstein, som regel med veksling mellom høler (kulper) og banker. Lengdeprofilen til elveløpet er LM-EL_K4 Kulp-stryk. Tverrbanker eller LM-EL_K5 Kulp-stryk med alternerende sidebanker kan forekomme, men dominerer ikke. Større steinblokker som stikker opp av dette substratet er tegn på at elveløpet er semi-alluvialt. Elvestrekninger med kulp-stryk morfologi er ofte viktige som gyte- og oppvekstområder for laksefisk.
Elveløpstypen er vanlig over hele landet. På det norske fastlandet er typen best dokumentert i fjell- og åslandskap på Vestlandet samt i utkanten av disse landskapstypene. Mange av våre vassdrag med anadrome laksefisk er av denne typen.
EL-C02 glasifluvialt elveløp med jevn, grus- og steindominert bunn kan lett forveksles med EL-B03 fluvialt elveløp med kulp-strykmorfologi de fordi morfologisk er ganske like. Forskjellen er først og fremst sedimentkilde og aktive elveprosesser. EL-C03 kan ha både LM-ET_3 Rasmateriale, 7, LM-ET_K4 Morenemateriale og LM-ET_K6 Breelvavsetninger, og har i mindre grad aktive elveprosesser. Sedimentene i EL-B03 har hovedsakelig sitt opphav i LM-ET_K7 Elveavsetninger. Særlig utfordrende kan det være å skille mellom sediment med glasifluvialt opphav og sediment som er fluvialt. Vannføring og fluvial aktivitet under både normal vannføring og flom er her avgjørende.
Hovedtypen er ny.
Viktige miljøvariabler for å beskrive variasjon for EL-C03 er MD-SR Strømningsmønster i elv, LM-HE Elveløpshelning, LM-VA Middelvannføring og LM-FV Flomvannføring.