Hovedtype som omfatter glasifluvialt elveløp med jevn, grus- og steindominert bunn.
EL-C02 Glasifluvialt elveløp med jevn, grus- og steindominert bunn omfatter moderat hellende elveløp med flat grus og steinbunn. Lengdeprofilen til elveløpet er LM-EL_K3 Jevn sedimentbunn. Hovedtypen har jevn bunn med rullestein og grus som dominerende substrat og ofte et hurtigstrømmende strømningsmønster med stående bølger og eventuelt enkelte skumtopper. Større steinblokker som stikker opp av dette substratet er tegn på at elveløpet er semi-alluvialt. Typisk er et bredt, grunt elveløp og lave, men ofte bratte kanter. Elveløpet kan omgis av en oftest smal flomslette. Elvetypen kan ha en dynamisk elvebunn med aktive elveprosesser som ofte endre bunnen etter hver flom, men elvesedimentene er ikke tykke nok til å dekke over oppstikkende gammelt materiale som moreneblokker og rasblokker.
Elveløpstypen er vanlig over hele landet. På det norske fastlandet er typen best dokumentert i fjell- og åslandskap på Vestlandet samt i utkanten av disse landskapstypene.
EL-C02 glasifluvialt elveløp med jevn, grus- og steindominert bunn kan lett forveksles med EL-B02 Fluvialt elveløp med jevn, grus- og steindominert bunn fordi de morfologisk er de ganske like. Forskjellen er først og fremst sedimenttype og aktive elveprosesser. EL-C02 kan ha både LM-ET_3 Rasmateriale, 7, LM-ET_K4 Morenemateriale og LM-ET_K6 Breelvavsetninger, og har i mindre grad aktive elveprosesser. Sedimentene i EL-B02 har hovedsakelig sitt opphav i LM-ET_K7 Elveavsetninger. God observasjon av type materiale i elveløpet er viktig. Særlig utfordrende kan det være å skille mellom sediment med glasifluvialt opphav og sediment som er fluvialt. Vannføring og fluvial aktivitet under sterk flom er her avgjørende.
Hovedtypen er ny.
Viktige miljøvariabler for å beskrive variasjon for EL-C02 er MD-SR Strømningsmønster i elv, LM-HE Elveløpshelning, LM-VA Middelvannføring og LM-FV Flomvannføring.