EL-E Kompleks elvemunning omfatter dynamiske elveløp med preg av sedimentasjon som danner ulike typer FL-D02 elvedelta i en innsjø (ferskvannsdelta) eller ute i havet (marine delta). Et delta er en landform som dannes der en elv med sedimenttransport munner ut i stillestående vann. Deltaer er bygd opp av elvetransporterte sedimenter som avsettes når elvevannets strømningshastighet avtar i møte med innsjø- eller havvann. Deltaer har ofte en langstrakt til vifteformet geometri, som ender i en bratt deltaskråning ute i en innsjø eller i sjøen. En stor del av deltaet ligger under vann, men elveløpstypen er knyttet til elveløpet over deltaet til munningen er nådd.
Elveløpstypen forekommer spredt over hele landet, hovedsakelig der større elver munner ut i en innsjø eller i sjøen. Mange tettsteder og byer som ligger ved en elvemunning er anlagt på et delta.
Elvetypen har få forvekslingsenheter, så lenge elveløpet munner ut i en innsjø eller i havet. Enkelte elvemunninger har så lite matrialtransport at det ikke tilfredsstiller karvene til å bli definert som delta. Det finnes også fossile delta som ble dannet under siste istid. Langs kysten har landhevningen ført til at deltaavsetningen finnes i flere nivåer dannet over en lang periode med landhevning. Bare det nederste nivået er aktivt i dag.
Hovedtypegruppen er ny.
Typen inkluderer stor morfologisk variasjon og varierer betydelig, avhengig bl.a. av vannføringen, mengden transportert materiale, elveløpets helning i munningsområdet, hvorvidt elva munner ut i en innsjø (ferskvannsdelta) eller i havvann (saltvannsdelta). For elveløp i saltvannsdelta bidrar også tidevannsforskjellen til å skape variasjon.