Hovedtypegruppen kjennetegnes ved at minst 80 % av bunnen består av eksponert fast fjell eller steinblokker som ikke flyttes på, selv under sterk flom. Erosjon er og har vært den dominerende prosessen. Helningen og strømningsmønsteret kan variere fra nesten flat (f.eks. i en canyon eller over blankskurte sva) til fossende eller fritt fall (foss eller fossestryk). Fast fjell dominerer eller er klart synlig over hele eller deler av elveløpet. Elveløpet kan også bestå av utvasket morene eller grovt rasmateriale der usorterte steiner som ikke er under transport selv i storflom dominerer.
Elveløp i fast fjell forekommer i elver av alle størrelser over hele landet. Typen er særlig vanlig i bratt terreng og områder med lite løsmassedekke og harde bergarter, samt i øvre og midtre deler av et nedbørfelt.
Elveløp i fast fjell kan deles inn i tre hovedtyper: EL-A01 Elveløp i fast fjell med foss, EL-A02 elveløp i fast fjell uten foss og EL-A03 elveløp i karstfjell.
EL-A Elveløp i fast fjell kan være vanskelig å skille fra AL-C elveløp preget av glasiale og fluviale prosesser, spesielt i elver der elveløpet domineres av utvasket morene og/eller grovblokket rasmateriale. Hvis elveløpet viser klare tegn på fluvial transport med avsetning av mobilt materiale som delvis dekker det underliggende substratet (mer enn 20%) tilhører elvetypen AL-C.
Hovedtypegruppen er ny.
Elveløp i fast fjell varierer særlig knyttet til helningsgrad. EL-A03, elveløp i karstfjell er en spesiell type som er knyttet til løseligheten av bergarten som elveløpet går over.
Hauer, C. & Pilg, U. 2021. Buried and forgotten . The non-fluvial characteristics of postglacial rivers. River Research and Applications 37: 123-127.