Hovedtype som omfatter elveløp i karstfjell, dvs. lettoppløslige bergarter som marmor og kalkstein
Elveløpstypen beskriver elvestrekninger med varierende strømningsmønster i lett oppløselige ofte kalkrike bergarter, typisk vekslende mellom strekninger på overflaten og underjordiske elveløp. Denne elveløpstypen kjennetegnes ved at den kun forekommer i karstbergarter og preges av ulike oppløsningsformer enten på overflaten eller i form av underjordiske løp. Karst dannes ved at deler av berggrunnen løses opp på grunn av kjemisk forvitring, dvs. at bergarten brytes ned når vann (med løste kjemiske stoffer) reagerer med mineralene i berggrunnen. De vanligste karstbergartene er karbonater som kalkstein, marmor og dolomitt, og evaporitter som steinsalt og gips.
Forekomst av EL-A03 Elveløp i karstfjell er knyttet til utbredelsen av kalkstein, marmor og dolomitt samt gips på Svalbard. Kalkstein utgjør omlag 1% av Norges berggrunn, og er vanligst i Nordland (Salten) og i Troms, men finnes også lengre sør i Nordland (Helgeland), Trøndelag, Oslofeltet, Innlandet og i Finnmark.
EL-A03 Elveløp i karstfjell kan forveksles med EL-A02 Elveløp i fast fjell uten foss hvis oppløsningsformer er vanskelig å identifisere. Disse to hovedtypene skilles med fravær eller forekomst av oppløsningsformer i kartsbergarter, dvs. lettoppløselige bergarter som marmor, kalk eller andre lettoppløselige bergarter.
Hovedtypen er ny.
Mekanismen ved kjemisk forvitring av kalkstein, karbonatforvitring, innebærer at karbondioksyd (CO2) løses i regnvann eller grunnvann slik at det dannes karbonsyre (H2CO3). Karbonsyra reagerer med kalken i berget (CaCO3) og danner kalsiumbikarbonat [Ca(HCO3)2], et lettløselig salt som vaskes bort med vannstrømmen.
Rana og Svartisområdet (Nordland) har den største tettheten av landformen FLG-02 karstgrotter i Norge. Karstformer forekommer f.eks. i Saltdalsvassdraget, hvor sidevassdraget Russåga skiller seg ut ved overflateformer og grotter med store dimensjoner, eller i Reingardslivatnet ved Mo i Rana.
Elveløpstypen varierer betydelig, avhengig bl.a. av dannelseshistorien og elveløpets form. Ved hjelp av variablene LM-HE Elveløpshelning og LM-SR Strømningsmønster i elv kan det gis en ytterligere beskrivelse av hovedtypen. Det er også vanlig at EL-A03 Elveløp i karstfjell forekommer sammen med FL-G Forvitringslandformer som FL-G01 Doline og FL-G02 Karstgrotte. Elveløp av denne typen kan være underjordiske og her kan finnes store systemer av elver med fosser og rolige partier samt sedimenter og kalkavsetninger.
Lauritzen, s. E. 2010. Grotter - Norges ukjente underverden. Landbruksforlaget. 239 s. Norsk Grotteforbund. Bildearkiv. Tilgjengelig fra: https://rana.speleo.no/ (Hentet: 31. oktober 2023).