En strandvoll er en voll av løsmateriale som er avsatt ved bølgeaktivitet.
-
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0Strandvollfelt ved Roddines i Porsanger, Finnmark. Området er fredet som naturreservat. Selv om strandvollfeltet har ligget åpent over lang tid har vegetasjonen problemer med å etablere seg på strandvollene fordi de er så godt sortert og mangler finmateriale som gir grunnlag for vegetasjon. Bildet er tatt på 1970-tallet og i den senere tid har det pågått en gjengroing av deler av området.
-
Anders Romundset CC BY-SA 4.0Hevete strandvoller med drivved. Varanger, Finnmark.
Strandvoller er langstrakte rygger i løsmateriale, orientert nær-parallelt med strandlinjen. Vollene består oftest av godt sortert, rundet og relativt grovt materiale, det vil si stein. Kornstørrelse avhenger av flere faktorer der energinivået er den viktigste. Energinivået er avhengig av hvor utsatt kyststrekningen er eller har vært mot bølger. Steiner og gruskorn som ligger på toppen og i bakkant av strandvoller har ofte en flattrykt skiveform som gjorde at de ble kastet langt opp av bølgeslagene. Strandvoller dannes i de fleste bukter der løsmasser er tilgjengelig, men blir størst og mest velutviklet på utsatte, stormutsatte steder med sterk bølgeaktivitet. Vollene består av sorterte avsetninger av stein, sand og grus, samt flytende materiale som pimpstein, drivved og søppel, som kastes opp på land, formes av brenningene og blir del av materialet som bygger strandvollene. Det finnes også NA-TE06 Driftvoller som i stor grad består av tang og tare og er en egen natursystem hovedtype.
Strandvoller finnes langs hele norskekysten, men er vanligere og tydeligere langs ytre, eksponerte deler av kysten. På grunn av landhevingen finnes mange steder serier av strandvoller på ulike høyder fra dagens havnivå og opp til marin grense. Mange store strandvollfelter i Finnmark er spesielt synlige i landskapet både fordi de her er særlig godt utviklet og fordi vegetasjonsdekket er mindre enn lenger sør. Strandvoller finnes også ved dagens innsjøer og regnes da som aktive. Ellers ble det dannet strandvoller ved enkelt bredemte sjøer under isavsmeltingen, se FL-C05 Bresjøstrandlinje.
Landformen kan i enkelte tilfeller ha likhet med LF-I03 Krumodde eller FL-I07 Revle.
Mekanismen bak dannelsen av strandvoller er godt kjent og beskrevet i litteraturen.
Denne enheten er uendret og tilsvarer 3KP-SV Strandvoll i NiN versjon 2.3.
Strandvoller varierer i dimensjon fra knapt synlige forhøyninger, til flere meter høye voller. Grovere materiale medfører gjerne brattere og mer markante voller. Slike vil også ofte være uten vegetasjon fordi materialet er så godt sortert at vegetasjonen har vanskelig for å etablere seg. Strandvoller kan være aktive innenfor dagens bølgepåvirkede strandsone, eller inaktive/fossile som følge av landheving etter istiden.