Denne landformgruppen omfatter ti landformer der dannelsen er styrt av rennende smeltevann fra en nåværende eller tidligere isbre. Smeltevann fra isbreer transporterer mye materiale langs bunnen og i vannmassene, dvs. i suspensjon, og har derfor evne til både å grave ut, transportere og avsette mye materiale over relativt korte tidsrom. Breelvlandformer kan derfor dannes ved både erosjons- og avsetningsprosesser. Gamle breelvlandformer vil ofte ha kunnet mistet noe av sitt særpreg, på grunn av prosesser knyttet til massebevegelse, ras, bølgeaktivitet og rennende vann. De fleste breelvlandformer i Norge ble dannet under avslutningen av siste istid. Kunnskap om forholdene under isavsmeltingen og hvilke prosesser som har påvirket landformene etter dannelsen, er derfor viktig for å kunne gjenkjenne breelvlandformer og forstå deres forekomst i landskapet.
Breelvlandformer forekommer over hele landet, som følge av isavsmeltingen etter siste istid. Aktive breelvlandformer forekommer bare nær dagens breer.
Breelvlandformer kan deles inn i erosjonsformer og avsetningsformer. Erosjonsformene er: FL-A03 Gjel, FL-A08 Spylefelt, FL-A09 Smeltevannsløp og FL-A10 Tunneldal. Avsetningsformene er: FL-A01 Breelvdelta, FL-A02 Esker, FL-A04 Kame, FL-A05 Kameterrasse, FL-A06 Sandur og FL-A07 Bresjødelta.
Det er vanskelig å skille FL-D Elvelandformer fra breelvlandformer. Grunnen til dette er at begge grupper omfatter landformer som er dannet av rennende vann og som dermed har mange fellestrekk. Forskjellen ligger i at FL-A Breelvlandformer er dannet i tilknytning til smeltevann fra en nåværende eller tidligere isbre . Dette medfører at både vannføring og sedimenttransport varierer mye over både korte og lengre tidsrom, langt mer enn for en vanlig elv. En breelv transporterer generelt sett langt mer materiale både langs bunnen og i vannmassene enn en vanlig elv, selv om gjennomsnittlig vannføring er lik. Sedimentene avsatt fra en breelv vil derfor ha en annen karakter med hyppig og stor variasjon i kornstørrelse mellom ulike lagsjikt. Mens vanlige elvelandformer stort sett ligger langs dagens fluviale dreneringssystemer, vil FL-A Breelvlandformer ofte forekomme på helt andre steder da deres plassering er bestemt av forhold under avsmeltingen etter siste istid. Å skille mellom disse landformgruppene vil som regel kreve en forståelse av isavsmeltingshistorien på det aktuelle stedet. Enkelte breelvlandformer kan også forveksles med FL-H Glasiale avsetningsformer, for eksempel kan formen til en FL-A2 Esker ligne en FL-H23 Randmorene. Dette vil vanligvis kunne skilles ved å undersøke løsmassenes egenskaper, som sortering og rundingsgrad samt posisjonen av avsetningen i forhold til tidligere brefront.
Mekanismen bak dannelsen av breelvlandformer er relativt godt kjent og velbeskrevet i litteraturen. Det finnes fremdeles kunnskapshull som alder, avsetningshastigheter og hvilken rolle breprosesser har for dannelsen av breelvlandformer. Dette henger sammen med forståelsen av prosesser under breen og nedsmeltingen av innlandsisen, noe som fremdeles er et omdiskuterte tema i norsk geologi. Utbredelsesområdene er godt kjent, men avgrensingen mot FL-D Elvelandformer og FL-H Glasiale avsetningsformer kan i noen tilfeller være vanskelig å bedømme og krever mer detaljerte undersøkelser.
I NiN 2.3 er landformgruppen integrert i 3AR Avsetningsformer knyttet til rennende vann og 3ER Erosjonsformer knyttet til rennende vann.
I fjellområder der det finnes breer i dag er mange breelvlandformer i aktiv dannelse og endring, men de fleste breelvlandformene er fossile og ble dannet under nedsmeltingen av innlandsisen ved slutten av siste istid. Det kan også skilles mellom breelvlandformer som ble dannet foran eller ved kanten av breen, under breen, eller inne i breen.