Delta bygd opp av breelvtransporterte sedimenter avsatt i hav, bresjø eller innsjø, der deltaet ligger i første sedimentasjonsbasseng nedstrøms breen, eller ved marin grense.
-
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0Iskontaktdelta danner store flate områder som har vært viktige for etablering av mange menneskelige aktiviteter som industriutbygging, flyplasser, militær virksomhet, grustak og lignende. Iskontakten her er skråningen mot høyre som ses i grustaket. Gardermoen i Akershus
-
Statens kartverk CC BY-SA 4.0Brannslette i Nesseby kommune i Finnmark er et breelvdelta som er dannet ved havnivå under isavsmeltingen og senere gjennom landhevningen hevet opp på tørt land. Legg merke til den brattere deltafronten med strandlinjer til høyre i bildet og smeltevannsløpene som preger overflaten på deltaet. E6 krysser området sammen med en lokal vei. Området er vernet som landskapsvernområde. Ortofoto fra Norge i Bilder, 3D.
-
Statens kartverk CC BY-SA 4.0Terrengskuggekart over Brannslette i Nesseby kommune, et breelvdelta som er dannet ved havnivå under isavsmeltingen og senere gjennom landhevningen hevet opp på tørt land. Nesseby kommune i Finnmark. Kilde: hoydedata.no
Et breelvdelta er en løsmasseavsetning som hovedsakelig er bygd opp av breelvsedimenter. Breelvdelta pleier å ha en jevn og nær horisontal toppflate, som ender i en bratt deltaskråning. Et breelvdelta dannes der en breelv munner ut og avsetter materiale i en innsjø eller i havet. Deltaoverflaten vil derfor være bygd opp til et vannivå. Breelver har stor veksling i vannføringen, noe som resulterer i sterkt varierende sediment-tilførsel til deltaet. Det er derfor vanlig at deltaene har mange forgreinete elveløp på toppflaten. Ofte vil et breelvdelta være dekket av en sandur, som i sin forlengelse også kan strekke seg langs breelva oppstrøms for deltaet.
Breelvdeltaer forekommer over hele landet. Fossile breelvdeltaer er vanlige å finne ved marin grense. Aktive breelvdeltaer ligger i første sedimentasjonsbasseng nedstrøms en isbre, som på Svalbard og i enkelte fjellområder på fastlandet.
Breelvdelta kan forveksles med FL-D02 Elvedelta, men de kan som regel skilles ved sin posisjon i landskapet, samt ved at de inneholder glasifluvialt, ikke fluvialt materiale. Overflaten av breelvdelta kan også forveksles med FL-A06 Sandur, da disse landformene ofte opptrer sammen. Overflaten av en sandur vil gjerne være brattere enn en ren deltaoverflate, og materialet i sandur-avsetningen er oftest grovere og dårligere sortert enn topplagene i et breelvdelta. Breelvdelta skilles fra en FL-A07 Bresjødelta når breelven avsetter materiale i en oppdemt bresjø. Posisjon i landskapet og forståelsen av nedsmeltingen av innlandsisen er viktig for å kunne dele inn landformenhetene.
Breelvdeltaer er godt kjent og velbeskrevet i litteraturen, men alderen og avsetningshastighetene er i noen tilfeller ukjent. Dette henger sammen med forholdene under innlandsisens nedsmelting, noe som fremdeles er et omdiskutert tema i norsk geologi. Utbredelsesområdene er godt kjent, men avgrensingen mot FL-D02 Elvedelta kan i noen tilfeller være vanskelige å bedømme og krever mer detaljerte undersøkelser.
I NiN 2.3 er landformen en del av 3AR-DE Delta
Iskontaktdelta danner store flate områder som har vært viktige for etablering av mange menneskelige aktiviteter som industriutbygging, flyplasser, militær virksomhet, grustak o.l. Eksempler på dette er Gardermoen i Akershus, Kongsgårdmoen ved Kongsberg i Buskerud, Geitryggen i Skien, Bardufoss i Troms og Høybuktmoen ved Kirkenes, Finnmark. Et delta som er ganske lite berørt av slike inngrep og som er enkelt i sin oppbygging er Brannsletta i Nesseby kommune i Finnmark.
Breelvdelta forekommer ofte som fossile iskontaktdelta knyttet til isavsmeltingen. Iskontaktdelta ble bygget ut rett i front av en isbre og kjennetegnes av en bratt iskontaktskråning. Andre breelvdelta ble dannet av sedimenttilførsel fra breelver, men uten direkte tilknytning til isfronten og vil da mangle den bratte iskontaktskråningen.