Haug av breelvmateriale, opprinnelig avsatt i et hulrom i en bre.
-
Mikis van Boeckel CC BY-SA 4.0Kame like ved Sandtjønna. Sankkjølen naturreservat, Tydal, Sør-Trøndelag
En kame er en haug av sorterte løsmasser (sand og grus), ofte med en flat, svakt hellende overflate. Kames blir avsatt i hulrom i eller under en bre. Smeltevann kan avsette store mengder med breelvsedimenter i hulrom i eller under en bre. Når breen smelter uten særlig bevegelse, kan den etterlate relativt intakte hauger av glasifluviale avsetninger. Haugene kan danne mønstre som reflekterer sprekker og dreneringssystemer under isen.
Kames forekommer ofte i dødislandskap og er vanlige i innlandsområder som ellers er preget av glasifluviale avsetninger .
En kame kan ligne FL-H20 Morenehauger, men skilles ved forskjeller i utforming og sortering av sedimentene selv om en kame kan ha et ganske stort innslag av nedskyllet morene som kan virke forvirrende. En kame har ofte en flat eller svak hellende topp, som i motsatt til en FL-H20 Morenehaug oftest er mer rygg formet. En FL-A05 Kameterrasse skiller seg fra en kame ved at avsetningen er tydelig terrasseformet og ligger an mot en skråning. Kamer har også likhetstrekk med FL-A02 Eskere både når det gjelder dannelse og materialinnhold, et ikke uvanlig navn på Kame er også punktesker, men landformen gjenspeiler kun hulrom i isen, ikke iselvtunneler.
Kame er godt kjent og velbeskrevet i litteraturen, men avsetningshastigheten og hulrommet i breen der kamer er avsatt er vanskelig å bedømme og er derfor ofte ikke godt kjent. Utbredelsesområdene er relativt godt kjent.
Denne enheten er uendret og tilsvarer 3AB-ES i NiN versjon 2.3.
Har også vært kalt «punktesker» i norsk faglitteratur.
Kames kan forekomme som isolerte hauger, men også som sammensatte hauger, gjerne i forbindelse med dødisgroper, som danner et småkupert landskap, dette kalles også for dødislandskap.