Elveslette av breelvmateriale avsatt nær brefronten.
-
Statens kartverk CC BY-SA 4.0Sandur – legg merke til gradvis mer vegetasjon på sanduren jo lenger man kommer vekk fra breen. Fåbergstølsgrandane i Jostedalen i Sogn og Fjordane. Ortofoto fra Norge i Bilder
-
Mikis van Boeckel CC BY-SA 4.0Sandur. Bildet er tatt foran Sydbreen mot Lyngsdalen, Troms.
-
Statens kartverk CC BY-SA 4.0Sanduravsetninger ved siden av rullebanen på Gardermoen i Akershus. Legg merke til alle sporene etter det forgrenede elveløpet som preget sanduroverflaten. Skyggerelieff fra hoydedata.no
En sandur er en elveslette av breelvmateriale. Overflaten av sletten er preget av forgreinete elveløp og noen ganger dødisgroper. Når store mengder av grovkornet sortert materiale blir avsatt fra breelver i form av en elveslette foran brefronten kalles det en sandur. En sandur kan dannes i en flat dalbunn eller som topplag over en gjenfylt innsjø. Det er også vanlig med sandurer som øverste flattliggende lag på FL-A01 breelv- og FL-A07 bresjødeltaer. I slike tilfeller kan man finne en iskontaktskråning eller FL-H23 Randmorene ved den øvre enden av deltaet og sanduren. Sedimenttilførselen på en aktiv sandur varierer svært mye som følge av variasjon i smeltevannstilførselen fra breen og i enda høyere grad ved tapping av bredemte sjøer. Aktive sandurer har derfor som regel et sparsomt vegetasjonsdekke.
Sandurer finnes i mange daler foran dagens breer. Fossile sandurer i kombinasjon med FL-A01 Breelvdelta og FL-A07 Bresjødelta finnes over hele landet der slike landformer finnes.
FL-A01 Breelvdelta vil ofte være dekket av sanduravsetninger, som utgjør topplagene og kan bli svært tykke og etter hvert få en mer skrånende profil enn topplagene i et vanlig breelvdelta. Det kan være vanskelig å skille mellom breelvdelta og sandur siden sistnevnte også dekker og er del av deltaet. Slike landformer blir gjerne kalt «sandur-delta». En Sandur kan også ligne FL-D08 Elveslette, men skilles fordi materialet i en sandur er mer vekslende i kornstørrelse og har ofte mer morfologisk variasjon enn en fluvial FL-D08 Elveslette.
Sandurer er godt kjent og velbeskrevet i litteraturen, men alderen på fossile avsettinger er oftest ikke godt kjent. Dette henger sammen med forståelsen av nedsmeltingen av innlandsisen, noe som fremdeles er et omdiskutert tema i geologi. Utbredelsesområdene er relativt godt kjent.
Denne enheten er ikke inkludert i NiN versjon 2.3.
Navnet kommer fra islandsk «sandur» og er synonymt med breelvslette.
Eksempler på aktive sandurer er Dalbotn i Lyngsdalen, Troms og Fåbergstølsgrandane ved Jostedalsbreen. Fåbergstølsgrandane er den største sanduren vi har på det norske fastlandet. På Svalbard er sandurer svært vanlig. Et kjent eksempel på en fossil sandur i kombinasjon med en FL-A01 Breelvdelta er deltaet på Gardermoen i Ullensaker.
Sandurer varierer fra aktive sandurer som ligger rett nedstrøms en isbre, og fossile sandurer som er knyttet til nedsmeltingen av innlandisen. Det er vanlig med fossile sandurer på overflaten til fossile FL-A01 Breelvdeltaer og FL-A07 Bresjødeltaer.
Maizels J (1991). The Origin and Evolution of Holocene Sandur Deposits in Areas of Jökulhlaup Drainage, Iceland. In: Maizels J.K., Caseldine C. (eds) Environmental Change in Iceland: Past and Present. Glaciology and Quaternary Geology, vol 7. Springer, Dordrecht. https://doi.org/10.1007/978-94-011-3150-6_18