Gammelt elveløp i løsmasser, erodert av smeltevann fra isbreer
-
Frederik Høgaas CC BY-SA 4.0Her ble spylerennene utformet av smeltevann som fulgte iskanten og rant mot nord. Denne dreneringen mot dagens terrenghelning er knyttet til at den tykkeste delen av breen lå sør for våre dagers vannskille. Dørålen, Rondane.
-
Statens kartverk CC BY-SA 4.0Velutviklete eksempler på serier av laterale spylerenner i dalsidene. Her ble spylerennene utformet av smeltevann som fulgte iskanten og rant mot nord. Denne dreneringen mot dagens terrenghelning er knyttet til at den tykkeste delen av breen lå sør for våre dagers vannskille. Denne bredirigerte dreneringen ga også opphav til de store bresjøene. Øst for Femunden, Hedmark. Skyggerelieff fra hoydedata.no
-
Anders Romundset CC BY-SA 4.0Smeltevannsløp i ei fjellside, sett fra avstand.
Ei spylerenne (smeltevannsløp) er et elveløp gjennom løsmasser, dannet av smeltevann langs, foran eller under isbreen. Ved nedsmeltingen etter siste istid gravde store breelver ut vannløp eller kanaler som nå er tørrlagte, men som fremdeles er synlige i landskapet.
Spylerenner finnes over hele landet, men er særlig vanlige og lett synlige i fjellområder i innlandet, der isavsmeltinga var prega av lite bevegelse i isen og vertikal nedsmelting, samtidig som mye smeltevann drenerte langs iskantene.
FL-A08 Spylefelt kan forveksles med FL-A09 Spylerenne der spylerennen er gravd ned til fast fjell, men kan skilles ut fra dette fordi spylerennen ofte har en klar kanal-form med bratte kanter i løsmassene. .
Spylerenner er godt kjent. Det gjelder også for utbredelsesområdene.
Denne enheten er uendret og tilsvarer 3ER-SP Spylerenne i NiN versjon 2.3.
Velutviklete eksempler på serier av spylerenner i dalsidene finnes finnes i Atndalen (Folldal og Stor-Elvdal kommuner i Hedmark. Her ble spylerennene utformet av smeltevann som fulgte iskanten og rant mot nord. Denne dreneringen mot dagens terrenghelning er knyttet til at den tykkeste delen av breen lå sør for våre dagers vannskille. Denne bredirigerte dreneringen ga også opphav til de store bresjøene.
Spylerennene varierer mellom smeltevannsløp dannet langs iskanten, foran brefronten og under breen. Spylerenner som dannes langs brekanten når smeltevann graver ut vannløp mellom iskanten og den tilstøtende dalsiden forekommer ofte i serier langs fjell- og dalsider. Disse spylerennene har ofte bare en side fordi den delen av smeltevannsløpet som lå inn mot breen ikke er bevart i dagens terreng. Seriene av spylerenner utviklet seg i takt med at isoverflaten sank slik at serien av spylerenner viser en utvikling i endringen av breens utbredelse og form. Smeltevannsløp som dannes foran en bre eller under en bre forekommer der smeltevannet drenerte over passpunkt, dvs. skar i terrenget og ned i sedimentfylte lier og dalbunner. Smeltevannsløp som ble erodert ned til fjelloverflaten, har ofte en bred bunn med spredte blokker.
Sollid, J L, og Sørbel, L (1994). Distribution of glacial landforms in southern Norway in relation to the thermal regime of the last continental ice sheet. Geografiska Annaler: Series A, Physical Geography 76: 25-35.