Trang dal eller kløft med steile sider, formet i hovedsak av glasifluvial erosjon.
-
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0Smalt og dypt gjel som skjærer gjennom en fjellterskel i Flåmsdalen. Sogn og Fjordane.
-
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0Gjel gjennom sedimentære bergarter. Tempelfjorden, Spitsbergen, Svalbard.
-
Aleksandra Jurus CC BY-SA 4.0Jutulhogget (Alvdal, Hedmark) er kanskje det mest kjente gjelet i Norge. Det ble dannet da en stor bredemt sjø, Nedre Glomsjø, brått ble tappet ut mot slutten av siste istid.
-
Mikis van Boeckel CC BY-SA 4.0Litl Helvete er et gjel utformet av en breelv under nedsmelting av innlandsisen Røa, Røros, Trøndelag.
Et gjel er en trang kløft eller dal med bratte, dels loddrette sider, som er erodert inn i berggrunnen av rennende vann. Gjel dannes av sterk og intens fluvial eller glasifluvial erosjon. Den dype erosjonsformen er resultatet av vannets drenering gjennom samme elveløp over et langt tidsrom og/eller med høy intensitet. Intense erosjon kan være resultat av avrenning under en isbre, da vannstrømmen her står under høyt trykk. Ved plutselig og gjentatt nedtapping av bredemte sjøer, kan også dreneringen av svært store vannmengder over kort tid føre til intens erosjon og dannelse av gjel. De fleste gjel i Norge er helt eller delvis resultat av smeltevannsavrenning under istiden. Gjel kan være helt tørrlagt og vil ofte være mye større enn hva dagens eventuelle vannføring skulle tilsi.
Gjel finnes spredt over hele landet og i mange størrelser. Særlig hyppig forekommer gjel i brattere deler av et elveløpsprofil, for eksempel i forbindelse med hengende daler, dalklyper og dalender. Gjel som er utformet der et høyereliggende, mindre dalføre munner ut i en større dal, kalles tilpasningsgjel. Gjel er også vanlige der elver og bekker renner fra et viddeområde ned i en dypere dal.
Gjel kan forveksles med FL-E04 Sprekkedaler. Sprekkedaler er avgrenset av sprekkeskrenter og forekommer ofte i rutemønster på kryss og tvers av landskapet, mens gjel oftere forekommer isolert og med en plassering og orientering som er uavhengig av berggrunnens strukturelle oppbygning. En del gjel følger imidlertid også oppsprukket fjell i berggrunnen og de kan utgjøre en del av en større sprekkedal, slik at landformene opptrer i kombinasjon og kan være vanskelig å skille fra hverandre.
Gjel er godt kjent og velbeskrevet i litteraturen, men erosjonshastigheten under dannelsen og alderen på landformenheten er oftest ikke godt kjent. Utbredelsesområdene er godt kjent.
Denne enheten er uendret og tilsvarer i 3ER-GJ Gjel NiN versjon 2.3.
Landformen FL-A03 Gjel omfatter landformer som i norsk faglitteratur og dagligtale har vært kalt gjel, juv og canyon.
Jutulhogget (Alvdal, Hedmark) er kanskje det mest kjente gjelet i Norge. Det ble dannet da en stor bredemt sjø, Nedre Glomsjø, brått ble tappet ut mot slutten av siste istid.
Gjel kan være helt tørrlagte dreneringsløp fra istiden, eller dels aktive landformer med en permanent elv som renner gjennom den trange dalen. Gjel varierer i størrelse fra noen meter dype og brede, til flere hundre meter dype kløfter.