Delta bygd opp av breelvtransporterte sedimenter avsatt i en oppdemt bresjø.
-
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0Ytterkanten av Grimsmoen, et svært stort bresjødelta i Folldal i Hedmark. Elva Folla har gravd seg inn i avsetningen og laget et dyp FL-D07 Elveskrent.
-
Statens kartverk CC BY-SA 4.0Bresjødelta ved Ripan, Tynset, Hedmark. Skyggerelieff fra hoydedata.no
-
Marianne Christoffersen CC BY-SA 4.0Øvermoen bresjødelta er bygd opp i en bredemt sjø under nedsemltingen av innlandsisen. Breelvdeltaet blir nå brukt for uttak av sand og grus. Tydal, Trøndelag.
Et bresjødelta er en løsmasseavsetning som hovedsakelig er bygd opp av glasifluviale sedimenter. Bresjødelta pleier å ha en jevn og nær horisontal toppflate, som ender i en bratt deltaskråning. Et bresjødelta dannes der en breelv munner ut og avsetter materiale i en bresjø. Deltaoverflaten vil derfor være bygd opp til et vannivå. Breelver har stor veksling i vannføringen, noe som resulterer i sterkt varierende sediment-tilførsel til deltaet. Det er derfor vanlig at deltaene har mange forgreinete elveløp på toppflaten. Ofte vil et bresjødelta være dekket av en sandur, som i sin forlengelse også strekker seg langs breelva oppstrøms for deltaet. Bresjødeltaer vil som regel være kraftig erodert og gjennomskåret av fluvial erosjon etter at bresjøen forsvant, slik at bare rester av det opprinnelige deltaet står igjen i dag.
Bresjødeltaer forekommer oftest i indre strøk av landet, ofte på samme høyde som FL-C05 Bresjøstrandinjer, i dalfører der det ble demt opp bresjøer under nedsmeltingen etter siste istid.
FL-A01 Breelvdelta skilles fra FL-A07 Bresjødelta når breelven avsetter materiale i hav eller innsjø, og ikke i en bresjø. Posisjon i landskapet og forståelsen av nedsmeltingen av innlandsisen er viktig for å kunne dele inn landformenhetene.
Bresjødeltaer er godt kjent og velbeskrevet i litteraturen, men alderen og avsetningshastighetene er i noen tilfeller ukjent. Dette henger sammen med forholdene under innlandsisens nedsmelting, noe som fremdeles er et omdiskutert tema i norsk geologi. Utbredelsesområdene er godt kjent.
Landformen er inkludert i 3AR-DE Delta i NiN versjon 2.3.
I forbindelse med isdirigert drenering i Nord-Østerdal ble det dannet mange bresjødeltaer. Blant de mest kjente er Ripan ved Tynset og Grimsmoen i Folldal. Ripan ble fredet som naturreservat i 1976 og Grimsmoen i 1989. På Ripan finnes det klare FL-I10 strandvoller fra den bredemte innsjøen Nedre glomsjø. Disse strandvollene var viktige for å konstatere at innsjøen hadde store åpne vannflater der bølger kunne få tak. Elven folla har gravd seg ned i Grimsmoens ytterkant og laget en mektig FL-D07 elveskrent. Grimsmoen er ellers kjent for sine mange FL-H03 dødisgroper.