Hovedtypen omfatter ikke-torvdannende våtmark i fjellet og i Arktis, preget av langvarig snødekke og kort vekstsesong.
NA-VC04 Våt- og kildesnøleie omfatter langvarig snødekt mark i fjellet, typisk i slake skråninger eller på flater som tilføres smeltevann fra ovenforliggende snøskavler eller breer gjennom store deler av vekstsesongen. Våtsnøleiene er ikke torvproduserende, og kjennetegnes ved en mosaikk av mosematter og moseputer og naken grus. Kombinasjonen av høy markfuktighet og langvarig snødekning resulterer i en artssammensetning med sterkt innslag både av snøleiearter som for eksempel rypestarr Carex lachenalii og brearve Cerastium cerastoides og myr- og kildearter som vrangnøkkemose Sarmentypnum exannulatum og blodnøkkemose Sarmentypnum sarmentosum. Snøull Eriophorum scheuchzeri er en vanlig art og iøynefallende i NA-VC04. Våtsnøleier er (stort sett) begrenset til lav- og mellomalpin bioklimatisk sone på fastlandet og mellom- og høyarktisk sone på Svalbard fordi nedbrytning og bortvasking av organisk materiale tilsammen er stor oppveier produksjonen. Alt vann som tilføres seine og ekstreme snøleier, også overrislingsvann (overflateavrenningsvann) som tilføres ved smelting av snø, har en ‘friskhet’ som minst tilsvarer klar kildevannspåvirkning (LM-KI_bc).
NA-VC04 Våt- og kildesnøleie omfatter mineraljorddekt våtmark i Arktis og i fjellet, preget av miljøstress i form av langvarig snødekke og kort vekstsesong. Hovedtypen defineres av miljøvariabelen LM-SV Snødekkebetinget vekstsesongreduksjon (dLKM). Vekstsesongreduksjonen må være målbar og minst tilsvare den man finner i tidlig moderat snøleie (LM-SV_a). Hovedtypen omfatter også snøleiekilder, det vil si svake og ustabile kilder (LM-KI_de) med dominerede preg av seine og ekstreme snøleier (LM-SV_cdef).
NA-VC04 Våt- og kildesnøleie forekommer i lav- og mellomalpin, sporadisk også i høyalpin bioklimatisk sone på fastlandet og i mellom- og høyarktisk sone på Svalbard. Den er den arealmessig dominerende våtmarkshovedtypen i mellomalpin bioklimatisk sone. Den relative arealdekningen av NA-VC04 Våt- og kildesnøleie øker mot mer oseanisk, snørikt klima.
NA-VC04 Våt- og kildenøleie deles inn i 14 grunntyper på grunnlag av variasjon langs tre miljøvariabler:
LM-SV Snødekkebetinget vekstsesongreduksjon (vLKM): Denne miljøvariabelen deles inn i tre hovedtypetilpassete trinn: moderat snøleie (LM-SV_ab), seint snøleie (LM-SV_cd) og ekstremt snøleie (LM-SV_ef). Mot høyere basistrinn langs LM-SV finner det sted en gradvis artsuttynning. Flere arter gir tapt mot den korte vekstsesongen enn det kommer inn spesialister som er tilpasset kortvarig vekstsesong. Seint snøleie skiller seg fra moderat snøleie ved betydelig lavere artsrikdom og ved at vegetasjonen domineres av arter som rypestarr Carex lachenalii, brearve Cerastium cerastoides, fjellbunke Deschampsia alpina, stjernesildre Micranthes stellaris og issoleie Ranunculus glacialis*. I ekstreme snøleier er artsutvalget begrenset til moser som deles med NA-VC03 Grunnkilde.
LM-KI Kildevannspåvirkning (vLKM): Kildevannspreg, som er en egenskap ved vannet som tilføres snøleiene, deles også inn i tre hovedtypetilpasssete trinn i denne hovedtypen: lite kildevannspåvirket våtsnøleie (LM-KI_0a), tydelig kildevannspåvirket våtsnøleie (LM-KI_bc) og snøleiekilde (LM-KI_de). Bare moderate våtsnøleier kan mangle tydelig kildevannspåvirkning. Overrislingsvann (overflateavrenningsvann) som tilføres ved smelting av snø har alltid en ‘friskhet’ som minst tilsvarer klar kildevannspåvirkning (LM-KI_b).
LM-KA Kalkinnhold (bLKM): Tilførselen av smeltevann, oftest med kildevannsegenskaper, innebærer også en viss minimustilførsel av mineralnæringsstoffer. Utpreget kalkfattig mark (LM-KA_b og lavere) mangler i denne hovedtypen og LM-KA Kalkinnhold deles derfor i to hovedtypetilpassete trinn. Det skilles mellom kalkfattig til litt kalkrikt våtsnøleie (LM-KA_cdef) og temmelig til ekstremt kalkrikt våtsnøleie (LM-KA_ghi). Kalkrike våtsnøleier kan ha en artsrik flora med mange sjeldne arter.
NA-VC04 Våt- og kildesnøleie framviser liten systematisk variasjon i tillegg til variasjonen som ligger til grunn for grunntypeinndelingen. Ingen oLKM er derfor angitt for hovedtypen.
NA-VC03 Grunnkilde og NA-VC04 Våt- og kildesnøleie Disse to ikke-torvproduserende hovedtypene glir gradvis over i hverandre. Minstekravet for tilordning til NA-VC03 Grunnkilde er LM-KI Kildevannspåvirkning minst LM-KI_d svak kilde. Endetrinnet, LM-KI_y stabil kilde, skal alltid tilordnes NA-VC03 Grunnkilde, også når kilden omgis av seine eller ekstreme snøleier (LM-SV_cdef). Dersom vannutstrømingen er stor nok til at kilden har åpent vannspeil gjennom hele vinteren, vil artssammensetningen mangle snøleiepreg sjøl om den omgis av snøleier (se f.eks. Dahl 1957). For LM-KI_de svak og ustabil kilde skal grensa mellom hovedtypene trekkes slik at kombinasjonen LM-SV_ab moderat snøleie og LM-KI_de svak og ustabil kilde tilordnes NA-VC03 Grunnkilde og kombinasjonen LM-SV_cdef seint og ekstremt snøleie utløser tilordning til NA-VC04 Våt- og kildesnøleie.
NA-VC04 Våt- og kildesnøleie og NA-VC05 Permafrost-våtmark Begge disse ikke-torvproduserende våtmarkssystemene finnes på permafrost på Svalbard. De glir gradvis over i hverandre og har flere felles dominerende arter, for eksempel polarsnelle Equisetum arvense subsp. alpestre, snøull Eriophorum scheuchzeri og blodnøkkemose Sarmentypnum sarmentosum. NA-VC04 er betinget av langvarig snødekke minst på nivå med tidlig moderat snøleie (LM-SV_a), mens NA-VC05 mangler snøleiepreg. NA-VC05 er knyttet til flate eller svært svakt hellende lokaliteter preget av dårlig drenering mens NA-VC04 først og fremst finnes på langvarig overrislet mark, f.eks. under snøfonner som smelter seint. NA-VC05 Permafrost-våtmark har mer eller mindre heldekkende mosesjikt i bunnen mens NA-VC04 Våt- og kildesnøleie kjennetegnes av grusdominert mark med mer eller mindre velutviklet bunnsjikt.
NA-VC04 har samme avgrensning som hovedtypen V6 Våtsnøleie og snøleiekilde i NiN 2.
Det finnes beskrivelser av våtsnøleier i den klassiske fjellvegetasjonsmonografien til Gjærevoll (1956) men, med unntak for Krogfjord (2018) har hovedtypen har ikke vært gjenstand for grundige vegetasjonsøkologiske undersøkelser.
- Våtsnøleier – fastmark eller våtmark? I de toneangivende norske vegetasjonsinndelingssystemene (Gjærevoll 1956, Fremstad 1997)er våtsnøleiene er plassert blant fastmarksvegetasjonstypene. Det skyldes sannsymligvis den fundamentale forskjellen mellom våtsnøleier og de fleste andre våtmarkssystemer at sistnevnte ikke er torvproduserende. Analyser av generaliserte artslistedatasett (Halvorsen et al. 2015) og sammenlikning med artssammensetningen i ulike fastmarks- og våtmarkssystemer viser imidlertid at artssammensetningen i snøleier med stabilt vannmettet jordsmonn har klart større likhet med våtmarkssystemer enn med fastmarkssystemer.
Dahl E (1957) Rondane: mountain vegetation in South Norway and its relation to the environment. Skrifter Norske Videnskaps-Akademi Oslo. I. Matematisk-naturvidenskapelig Klasse 1956: 3: 1-374. Fremstad E (1997) Vegetasjonstyper i Norge. Norsk Institutt for Naturforskning Temahefte 12: 1-279. Gjærevoll O (1956). The plant communities of the Scandinavian alpine snow-beds. Kongelige norske Videnskabers Selskabs Skrifter 1956: 1: 1-405. Halvorsen R (red.) (2015) Grunnlag for typeinndeling av natursystem-nivået i NiN – analyser av generaliserte artslistedatasett. Natur i Norge (NiN) Artikkel 2 Versjon 2.0.2: 1-283. Krogfjord S (2018) Spring-influenced snowbeds: a study on vegetation-environment relationships in a mid-alpine ecosystem on calcareous bedrock at Lake Kamtjønnin, Trollheimen, Norway. Masteroppgave, Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur, Nord Universitet, Steinkjer, upubl.
