Kalkfattig til litt rikt seint kildesnøleie

map VC04-M005-05

Kartleggingsenhet 1:5000

Kartleggingsenheten omfatter ikke-torvdannende våtmark i fjellet og i Arktis, preget av langvarig snødekke og kort vekstsesong. Den forekommer på nokså kalkfattig mark med svært langvarig snødekke. I tillegg er kartleggingsenheten påvirket av tydelig kildevannstilførsel.

Se kartleggingsveiledere open_in_new

Våt- og kildesnøleier omfatter snøleier på permanent våt mark i fjellet og Arktis. De er preget av kort vekstsesong på grunn av langvarig snødekke. Oftest finnes de nedenfor store snøfonner og tilføres smeltevann fra disse gjennom store deler av vekstsesongen. Derfor har de i tillegg permanent høy markfuktighet. Vegetasjonen er sammensatt av en kombinasjon av snøleiearter og våtmarksarter. Snøull Eriophorum scheuchzeri er en vanlig art. Relativt rask nedbrytning grunnet rikelig tilførsel av friskt smeltevann, sammen med bortvasking av organisk materiale medfører lavt innhold av organisk materiale og derfor ikke torvdannelse. Kartleggingsenheten er også påvirket av tydelig kildevannstilførsel (LM-KI_de). Dette kommer av at overrislingsvann fra smeltende snøfonner alltid har kildevannspreg, og i denne kartleggingsenheten er dette mer tydelig enn for eksempel i naboenheten VC04-M005-003.

Våt- og kildesnøleier kjennetegnes av en mosaikk av grusdominert mark med mer eller mindre velutviklet bunnsjikt med moser og spredt karplantevegetasjon. Karplanter avtar i mengde fra moderate til seine våt- og kildesnøleier, og mangler i ekstreme våt- og kildesnøleier. Moser derimot, øker langs gradienten i snødekkevarighet. Mosevegetasjonen er hovedsakelig sammensatt av bladmoser og levermoser, mens torvmoser spiller er mindre rolle.

Kartleggingsenheten skilles fra kalkrike våt- og kildesnøleier ved forekomst på kalkfattig mark (LM-KA_cdef) og mangel av klart kalkkrevende arter. Artsantallet av karplanter avtar også fra moderate til seine våt- og kildesnøleier. Rypestarr Carex lachenalii er typisk, og andre eksempler på karplanter er brearve Cerastium cerastoides, fjellbunke Deschampsia alpina, stjernesildre Micranthes stellaris og issoleie Ranunculus glacialis. Innslaget av arter som drar fordel av kildevann er også tydeligere enn i naboenheter av våt- og kildesnøleier med mindre kildevannspreg. Innslaget av våtmarksarter skiller mot snøleier på fastmark (NA-TC08).

  • Identifisering

    Kartleggingsenheten forekommer i slake skråninger eller flater og forsenkninger i terrenget, ofte nedenfor snøfonner.

  • Utbredelse og forekomst

    NA-VC04 Våt- og kildesnøleie forekommer i lav- og mellomalpin, sporadisk også i høyalpin bioklimatisk sone på fastlandet og i mellom- og høyarktisk sone på Svalbard. Den er den arealmessig dominerende våtmarkshovedtypen i mellomalpin bioklimatisk sone. Den relative arealdekningen av NA-VC04 Våt- og kildesnøleie øker mot mer oseanisk, snørikt klima. Utbredelse og forekomst er imidlertid uffullstendig kjent.

  • Forvekslingsenheter

    Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er først og fremst VC04-M005-01 og VC04-M005-03, VC04-M005-09 og VC04-M005-06. I tillegg kan den forveksles med NA-VC03 Grunnkilde og på Svalbard NA-VC05 Permafrost-våtmark. Se under hovedtypen for nærmere forklaring.

Kartleggingsenheten omfatter grunntypen V6-7 i NiN 2.