Kalkfattig til litt rikt sent våtsnøleie og kilde-utgaver av snøleie

Våt- og kildesnøleier omfatter snøleier på permanent våt mark i fjellet og Arktis. De er preget av kort vekstsesong på grunn av langvarig snødekke. Oftest finnes de nedenfor store snøfonner og tilføres smeltevann fra disse gjennom store deler av vekstsesongen. Derfor har de i tillegg permanent høy markfuktighet. Vegetasjonen er sammensatt av en kombinasjon av snøleiearter og våtmarksarter. Snøull Eriophorum scheuchzeri er en vanlig art. Relativt rask nedbrytning grunnet rikelig tilførsel av friskt smeltevann, sammen med bortvasking av organisk materiale medfører lavt innhold av organisk materiale og derfor ikke torvdannelse.

Våt- og kildesnøleier kjennetegnes av en mosaikk av grusdominert mark med mer eller mindre velutviklet bunnsjikt med moser og spredt karplantevegetasjon. Karplanter avtar i mengde fra moderate til seine våt- og kildesnøleier, og mangler i ekstreme våt- og kildesnøleier. Moser derimot, øker langs gradienten i snødekkevarighet. Mosevegetasjonen er hovedsakelig sammensatt av bladmoser og levermoser, mens torvmoser spiller er mindre rolle.

Kartleggingsenheten skilles fra sterkt kalkrike våt- og kildesnøleier ved forekomst på litt kalkfattig til litt kalkrik mark (LM-KA_cdef) og mangel av klart kalkkrevende arter. Kartleggingsenheten omfatter seine og ekstreme snøleier (LM-SV_cdef), der karplanter gradvis avtar og mangler helt i de mest ekstreme snøleiene. Den omfatter også variasjon i kildevannspåvirkning fra manglende i våtsnøleier til svært sterkt i kildesnøleier tilsvarende svake og ustabile kilder (LM-KI_0abcde). Rypestarr Carex lachenalii er typisk, og andre eksempler på karplanter er brearve Cerastium cerastoides, fjellbunke Deschampsia alpina, stjernesildre Micranthes stellaris og issoleie Ranunculus glacialis. Innslaget av våtmarksarter skiller mot snøleier på fastmark (NA-TC08).

• Identifisering

  Kartleggingsenheten forekommer i slake skråninger eller flater og forsenkninger i terrenget, ofte nedenfor snøfonner. Varierende farger i flyfoto, ofte grønt til brunt, men grått ved mye blokk og stein. Ofte snø i slike områder dersom flyfoto er tatt tidlig eller seint i sesongen.

• Utbredelse og forekomst

  NA-VC04 Våt- og kildesnøleie forekommer i lav- og mellomalpin, sporadisk også i høyalpin bioklimatisk sone på fastlandet og i mellom- og høyarktisk sone på Svalbard. Den er den arealmessig dominerende våtmarkshovedtypen i mellomalpin bioklimatisk sone. Den relative arealdekningen av NA-VC04 Våt- og kildesnøleie øker mot mer oseanisk, snørikt klima. Utbredelse og forekomst av kartleggingsenheten er imidlertid ufullstendig kjent.

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er først og fremst VC04-M020-01 og VC04-M020-04. I tillegg kan den forveksles med NA-VC03 Grunnkilde og på Svalbard NA-VC05 Permafrost-våtmark. Se under hovedtypen for nærmere forklaring.

• Relasjon til NiN 2.3

  Kartleggingsenheten inngår i V6-E-1 (med basistrinn LM-SV_cd) og V6-E-3 (med basistrinn LM-KA_cdef) i NiN 2.