Artsdatabanken chevron_right Natur i Norge chevron_right Landformer chevron_right Bremassiv chevron_right Bremassiv

Bremassiv

BM-A

Hovedtypegruppe

En bre er en permanent masse av snø og is som er så tykk at isen blir plastisk og beveger seg nedover i terrenget.

Breene får årlig tilførsel av snø og rim om vinteren og mister is ved smelting om sommeren og kalving i vann og hav der. Hvis det kommer like mye snø og rim som det smelter og eller kalver fra brefronten er breen i balanse. Breenes utstrekning endrer seg hele tiden fordi forholdet mellom snøtilgangen om vinteren og avsmeltingen om sommeren endrer seg, fra år til år og over lengre tid. På grunn av at klimaet har blitt varmere gjennom de siste 150–250 årene, har norske breer smeltet sterkt tilbake. Den største breen i Norge i dag er Austfonna nordøst på Svalbard (8492 km2). Den største breen på fastlandet er Jostedalsbreen (487 km2).

Breer er vanlig på fastlandet i høyfjellet, særlig nær kysten der nedbøren er høy. På Svalbard utgjør bredekket areal over 60% av landarealet.

Det er svært stor veriasjon i størrelsen på breer. De varierer til små breer på noen måls størrelse til iskapper som dekker hele kontinenter. Terreng og temperaturforhold i breene skaper også stor variasjon av bretyper og breegenskaper.

Små breer kan forveksles med snøfonner. Snøfonner er mindre snøflekker som ikke får tykkelse nok til at de settes i bevegelse.

I NiN 2.3 ble breene klassifisert i beskrivelsessystemet i landformgruppa 3BF Breformer.

Det er god kunnskap om norges breer og deres utvikling over tid selv om det stadig forskes på egenskaper til breene og hvordan mange fenomener knyttet til dem fungerer. Breene er inkludert i relativt omfattende overvåking både på Svalbard og på fastlandet.

Under siste istid var hele Norge dekket av en stor iskappe som som var en del av en innladsis som dekket store deler av nord-Europa, Barentshavet og Sibir. På det meste strakte den seg fra Irland i vest til Novaja Semlja i nordvest. Flere istider og isavsmeltingstiden har preget det norske landskapet. Etter istiden smeltet breene i all hovedsak bort og dagens breer er nydannet senere.

Andreassen L M, Moholdt G, Kääb A, Messerli A, Nagy  T & Winsvold S H. 2021. Monitoring glaciers in mainland Norway and Svalbard using Sentinel. NVE Rapport nr. 3/2021. 94 s. https://publikasjoner.nve.no/rapport/2021/rapport2021_03.pdf (besøkt 31/10 2023).

 

Nesje, A. 2012. Brelære. Høyskoleforlaget. ISBN 9788276349467

 

Nesje, A. & Mangerud, J. 2023. Forslag til norske betegnelser for forskjellige bretyper. Geonytt Årgang 28, nr 1. si 28-31. https://www.geologi.no/faglitteratur-boker/geonytt/item/1131-geonytt

 

NVE Breatlas. https://temakart.nve.no/link/?link=breatlas&layer=8&field=BREID&value=23...