Et nettverk av breer med fjelltopper mellom
-
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0Esmarkbreen i 2019, en av de sørligste delene av et stort sammensatt breområde som dekker store deler av Oscar II land ved utløpet av Isfjorden, Spitsbergen. Spitsbergen
-
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0Smørstabbreen 1976 sett fra Sognefjellet. Sogn og Fjordane.
Sammensatt bre. I områder der daler og vide botner danner et tett mønster, kan botnbreer som «legger på seg» vokse sammen til komplekse bresystemer som danner en overgang mellom enkle botnbreer og platåbre. Slike breer blir betegnet sammensatt bre og fordi bretypen er særlig vanlig på Svalbard betegnes den også som bre av Spitsbergentype.
Den kjent Nordenskiöldsbreen i Isfjorden på Spitsbergen er en del av et stort breområde av denne typen. Smørstabbreen i Jotunheimen og de nordligste delene av Jostedalsbreen har også i noen grad karakter av sammensatt bre.
Sammensatte breer er spesielt vanlige på Spitsbergen.
Det er stor variasjon på størrelsen av bretypen og også stor variasjon knyttet til egenskaper i temperaturforhold i breen og i hvilken grad brefrontene kalver i sjøen.
Det er en glidende overgang mellom brekapper og sammensatte breer der nunatakker bryter gjennom brekappen og starter en oppsplitting av brekappen i ulike mer eller mindre selvstendige enheter.
I NiN 2.3 ble bretypen klassifisert i beskrivelsessystemet med betegnelsen 3BF-SB Sammensatt bre.
Det er god kunnskap om norges breer og deres utvikling over tid selv om det stadig forskes på egenskaper til breene og hvordan mange fenomener knyttet til dem fungerer.