Utløper (brearm) fra botnbre, stor nok til å dekke en hel dalbunn.
-
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0Styggedalsbreen i 1976. Dalbreen har sitt utspring i en bratt botn. Store deler av massetilførselen til breen kommer fra isras fra små dalsidebreer i fjellveggen over. Den nærmer seg derfor å være en regenerert bre. Sogn og Fjordane.
-
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0Styggedalsbreen i 1976. Dalbreen har sitt utspring i en bratt botn. Store deler av massetilførselen til breen kommer fra isras fra små dalsidebreer i fjellveggen over. Den nærmer seg derfor å være en regenerert bre. Sogn og Fjordane.
Når det dannes større breer i botner vil også disse breene få utløpere slik som vi ser i forbindelse med brekappene. Hvis disse breene er store nok til å dekke en hel dalbunn kalles den dalbre.
Kjente eksempler er Styggedalsbreen i Hurrungane i Jotunheimen og Storbreen, også i Jotunheimen.
Dalbreer er vanlig i alle breområdene i Norge, men kraftig avsmelting fører til at dalbreer etter hvert kan bli så små eller trekke seg så mye tilbake at de ikke lenger kan klassifiseres som en dalbre.
Temperaturforholdene i isen påvirker utformingen og dynamikken i breen. De fleste dalbreene på fastlandet er svært dynamiske og reagerer fort på endringer i breens massebalanse.
Det er stor likhet mellom dalbreer og BA-0-03 Utløpsbreer. Ulikheten er at utløpsbreen kommer fra en BA-0-01 Brekappe, mens dalbreen kommer fra en BA-0-05 Botnbre.
I NiN 2.3 ble bretypen inkludert i bretypen 3BF-DB Dalbre.
Det er god kunnskap om norges breer og deres utvikling over tid selv om det stadig forskes på egenskaper til breene og hvordan mange fenomener knyttet til dem fungerer.