Utløper (brearm) fra platåbre
-
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0Bergsetbreen i 2019 tilbake til en posisjon nær det den var på 1960-tallet etter breframstøtet på 1990-tallet. Sogn og Fjordane.
-
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0Overgangen mellom brekappen og utløpsbreen under er gjerne bratt med brefall og sprekker av ulik størrelse. Austerdalsbreen, en utløper av Jostedalsbreen, 2004. Sogn og Fjordane.
-
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0Bergsetbreen, en utløper av Jostedalsbreen, hadde et kraftig fremstøt på 1990-tallet. Breen er en bratt utløpsbre som reagerer raskt på endringer i breens massebalanse. Sogn og Fjordane.
Fra de høyest beliggende delene av platåbreer strømmer is mot lavereliggende områder i terrenget. Isstrømmene følger forsenkninger i terrenget og bidrar samtidig til å grave daler dypere og videre. En Utløpsbre er en brearm som kommer fra en brekappe. Den starter gjerne med et brefall, en knekk i lengdeprofilen der det dannes mange sprekker.
Kjente eksempler er Bondhusbreen (Folgefonni), Nigardsbreen (Jostedalsbreen) og Engabreen (Svartisen).
Utløpsbreer er vanlige knyttet til alle brekappene i Norge, men mindre utviklet ved de nordlige brekappene på Svalbard.
Det er stor variasjon på lengden og størrelsen på utløpsbreer. Temperaturforholdene i isen påvirker også utformingen og dynamikken i breen. De fleste utløpsbreene på fastlandet er svært dynamiske og reagerer fort på endringer i breens massebalanse.
Det er stor likhet mellom utløpsbreer og BA-0-04 Dalbreer. Ulikheten er at utløpsbreen kommer fra en BA-0-01 Brekappe, mens dalbreen kommer fra en BA-0-05 Botnbre.
I NiN 2.3 ble bretypen inkludert i bretypen 3BF-DB Dalbre.
Det er god kunnskap om norges breer og deres utvikling over tid selv om det stadig forskes på egenskaper til breene og hvordan mange fenomener knyttet til dem fungerer.