Bre som dannes nedenfor større bre av nedraste isbiter som samler seg som i en ur.
-
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0Bøyabreen i den sørlige delen av Jostedalsbreen på 1980-tallet. Breen ender i et bratt stup der is raser ut og danner en regenerert bre under. Sogn og Fjordane.
-
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0Bøyabreen i 1991 der breen har gått frem slik at den utløpsbreen ha kommet i kontakt med den regenererte breen, slik at den er i ferd med å slutte med å bli klassifisert som en selvstendig bre. Sogn og Fjordane.
Der utløpsbreer eller botnbreer ender i svært bratt terreng vil det stadig forekomme isras. Hvis ansamlingene av israsmateriale er stor nok vil disse danne en ny bre ved foten av den bratte skråningen. Dette er en regenerert bre. Bretypen er som oftest en liten bre.
Kjente eksempler er Bøyabreen og Suphellebreen i de sydlige delene av Jostedalsbreen.
Bretypen er ikke så vanlig men forekommer der terrenget er svært bratt. Mange av de regenererte breene er svært sårbare mot variasjoner i istilførselen og sommersmelting og forsvinner fort. Ved brefremstøt kan bretypen bli oppslukt av breutløperen som ellers produserer israsene.
De fleste regenererte breene er små og har relativt beskjeden bevegelse i ismassene.
Små regenerert breer kan være vanskelig å skille fra BA-0-08 Isfonner som ikke er store nok til at de klassifiseres som bre. Denne klassifiseringen kan variere med tiden.
I NiN 2.3 ble bretypen klassifisert i beskrivelsessystemet med betegnelsen 3BF-RB Regenerert bre.
Det er god kunnskap om norges breer og deres utvikling over tid selv om det stadig forskes på egenskaper til breene og hvordan mange fenomener knyttet til dem fungerer.