Bre som ligger i en skålformet forsenkning i en dalside, formet av breens erosjon (botn).
-
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0Kjelen ved Juvasshytta i 2018. Breen er liten, men har en stor iskjernemorene foran. Godt utviklet strukturmark i forgrunnen. Oppland.
-
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0Liten botnbre (til venstre) ved Fanaråken sett fra Sognefjellsveien i 2019. Botnen er fremdeles ganske grunn, og på grensen til å kalles en botn. Til høyre er en liten bre som ligger i en enda grunnere forsenkning. Denne er klassifisert som en dalsidebre. Sogn og Fjordane.
-
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0Buchanbreen i Magdalenafjorden, Spitsbergen, begynnelsen av 1980-tallet.
En botnbre er en bre som eroderer ei fjellside slik at det over tid dannes en skålformet forsenkning, en botn. I dag finnes ofte en liten botnbre i en stor botn, noe som viser at botnen er lagd over lang tid av en større bre (for eksempel under istiden). Også små breer i botn tilhører breformen botnbre.
Eksempler på bretypen er Svartdalsbreen i Jotunheimen og Gravnesbreen i Magdalenafjorden. Et kjent eksempel på en liten botnbre er Kjelen ved Juvvasshytta i Jotunheimen.
Botnbreer finnes først og fremst i «alpint landskap», for eksempel i Jotunheimen, Sunnmørsalpene, Lyngsalpene og på Spitsbergen.
Det er stor variasjon i størrelsen på botnbreene, fra svært små til relativt store. De store botnbreene har gjerne breutløpere som klassifiseres som BA-0-04 Dalbre.
Bretypen kan forveksles med BA-0-06 Dalsidebre hvis botnformen er svak og utydelig. Her er det en glidende overgang.
I NiN 2.3 ble bretypen klassifisert i beskrivelsessystemet med betegnelsen 3BF-BB Botnbre.
Det er god kunnskap om norges breer og deres utvikling over tid selv om det stadig forskes på egenskaper til breene og hvordan mange fenomener knyttet til dem fungerer.