Breis i skrånende terreng som er dekket av større mengder løst materiale og som beveger seg ned skråningen.
-
Steinbreen med breopphav under Skrombergabreen ved Braganzavågen innerst i Van Mijenfjorden. Spitsbergen.
-
Steinbre med opphav i iskjernemorene foran en botn. Mehøe i Lesja kommune, Oppland.
Mange steder dekkes breis av større mengder morenemateriale og eller rasmateriale. Dette kan skje under bratte skråninger eller der brefronten er frosset til undergrunnen og brebevegelsen fører materiale opp på brefronten ved skjærplan (at breen beveger seg over breis). Det siste er svært vanlig på Svalbard og fører til dannelse av landformen FH-0-14 Iskjernemorene. I bratt terreng vil det kunne oppstå bevegelse i denne blandingen av breis og steinmateriale og det dannes da en steinbre med bre-opphav.
Det finnes mange eksempler på Svalbard, en er steinbreen under Skrombergabreen ved Braganzavågen innerst i Van Mijenfjorden. Det har vært diskutert om moreneryggene foran Gråsubreen i Jotunheimen også er en slik steinbre.
Bretypen er særlig vanlig på Svalbard.
Bretypen varierer først og fremst i størrelse og med terrengets form og bratthet.
Bretypen har ingen forvekslingsenheter så lenge det er klart at den er knyttet til et bre-opphav.
I NiN 2.3 inngår bretypen i landformen 3FP-SB Steinbre.
Det er god kunnskap om norges breer og deres utvikling over tid selv om det stadig forskes på egenskaper til breene og hvordan mange fenomener knyttet til dem fungerer.
Det finnes også en annen type steinbre, FF-0-03 Steinbre. Dette er en landform som har sitt opphav i ur eller rasmateriale uten kontakt med breis. Den har klare likheter med bretypen, men er ikke knyttet til breis.
Barsch, D., 1971. Rock glaciers and ice‐cored moraines. Geografiska Annaler: Series A, Physical Geography, 53, 203–206.
Matthews J A, Winkler S & Wilson P (2014) Age and origin of ice‐cored moraines in jotunheimen and breheimen, southern norway: insights from schmidt‐hammer exposure‐age dating, Geografiska Annaler: Series A, Physical Geography, 96:4, 531-548, DOI: 10.1111/geoa.12046