Variabler

Naturmangfoldet er enormt, og et variabelsystem som skal fange opp hele dette mangfoldet blir nødvendigvis omfangsrikt. Variabelsystemet omfatter mange hundre variabler, mange tusen dersom vi teller med variablene som beskriver fordelingen av de titusener av enkeltarter som er kjent fra Norge.

Det er mange måter å sortere naturvariasjon på og dermed også variablene som beskriver naturvariasjon. I NiN er naturvariasjonen gruppert, først i 64 basale egenskapskategorier. 32 av disse er samlet i 13 større grupper som blir betegnet "egenskapskategorier". Sorteringen i egenskapskategorier er lagt til grunn for beskrivelsene av variabler på nettsidene. Hele oversikten over basale naturegenskaper er vist i naturegenskapstreet (se under).

Tre av de 13 egenskapskategoriene inneholder variabler som beskriver miljøvariasjon på ulike skalaer i rom og tid, fra få meter til flere hundre kilometer og fra påvirkninger som setter spor som kan være borte i løpet av 10 år til naturegenskaper det tar tusener av år å utvikle. Disse kalles miljøvariabler og tilhører kategoriene: lokale miljøvariabler, regionale miljøvariabler og miljødynamikk.  

Kildevannspåvirkning er et eksempel på miljøvariasjon på fin lokal skala mens den bioklimatiske soneinndelingen (i tre boreale og tre alpine/arktiske soner) gjenspeiler klimaforskjeller på regional skala. Eksempler på variasjon på kort tidsskala er effekten av skifte av beitedyr på en beitemark, mens en naturegenskap det kan ta tusener av år å utvikle er dannelsen av et jordsmonn på nakent berg etter at en bre har smeltet bort. Miljøvariablene spiller en nøkkelrolle i NiN-systemet fordi de brukes til å konstruere natursystem-typer, det vil si typer som gjenspeiler variasjon i artssammensetning som forklares av miljøvariasjon. I tillegg vil også variablene kunne benyttes til å utdype beskrivelsene av typene.

Eksempler på andre egenskapskategorier er romlige artsfordelingsmønstre, som inneholder variabler for å beskrive enkeltarters mengde innenfor et område, og naturgitte objekter, som inneholder variabler for å beskrive dødved i skog, bygninger og mange andre fysiske objekter som finnes i naturen. Eksemplene viser at objektene kan være naturgitte eller et resultat av menneskeaktivitet. Det illustrerer at variabler innenfor mange av egenskapskategoriene kan sorteres videre i egenskapskategorier på grunnlag av om variablene beskriver abiotisk eller biotisk variasjon, variasjon som er naturgitt eller menneskebetinget, enkel eller kompleks, eller om variabelen beskriver gradvis eller naturlig klassedelt variasjon.

Måleskala

Alle variabler registreres på en måleskala. En miljøvariabel kan registreres på flere måleskalaer som er knyttet opp mot ulike formål. Noen måleskalaer er knyttet til den enkelte variabel mens andre er knyttet til standardiserte måleskalaer som brukes gjennomgående i NiN.

For en god del variabler, særlig miljøvariablene, er det ikke mulig å bruke standardmåleskalaer. For disse er det utarbeidet spesifikke måleskalaer som faller i tre hovedgrupper:

1) Klassene for naturlig klassedelt kompleks miljøvariasjon (komplekse miljøfaktorer) betegnes basisklasser og angis med stor bokstav eller 0. Et eksempel er miljøfaktoren LM-SN Snø- og istype som er delt i fire basisklasser, LM-SN_A Varig snø, LM-SN_B Jevn breoverflate, LM-SN_C Kryokonitt-preget breoverflate og LM-SN_D Polar havis-overflate.

2) Variablene som uttrykker gradvis miljøvariasjon (komplekse miljøgradienter) er delt i basistrinn som angis med små bokstaver eller 0. Et eksempel er miljøvariabelen LM-SV Snødekkebetinget vekstsesongreduksjon som angir plasseringen i snøleier i fjellet. Denne variabelen har 9 basistrinn. LM-SV_0 Uten snødekkebetinget vekstsesongreduksjon forteller at stedet ikke ligger i et snøleie. Basistrinnene fra LM-SV_a Tidlig moderat snøleie til LM-SV_f svært ekstremt snøleie beskriver en serie av stadig mer ekstreme miljøforhold som følge av at snøen blir liggende lengre utover sommeren. De to siste trinnene er LM-SV_g Vegetasjonsfritt snøleie og LM-SV_y Permanent snø- og isdekt mark.

3) For enkle, trinndelte miljøvariabler benyttes tall til å angi trinnene. Et eksempel er LM-DW Dominerende partikkelstørrelse, som omfatter 27 trinn fra LM-SW_01 Fin leire (dominerende kornstørrelse < 1/4096 mm) til LM-SW_25 Kjempeblokk (> 4096 mm). I tillegg kommer trinnene LM-SW_0 UIsortert materiale og LM-SW_26 Fast fjell. Andre variabler har andre variabelspesifikke måleskalaer.

• Naturegenskapstreet i NiN