-
Frederik Høgaas CC BY-SA 4.0Flomskredformer forekommer ofte i kombinasjon med snøskred, sørpeskred og steinsprangavsetninger fra den samme skråningen. Svea, Svalbard.
Denne landformgruppen omfatter ti landformer der dannelsen er styrt av massebevegelse av løsmasser og fjell, ofte blandet med vann eller snø som transportmiddel. Massebevegelser utløses når drivkreftene, dvs. tyngdekraften, overstiger friksjonskreftene, som holder materialet på plass. Jo brattere vinkelen på skråningen er, desto større relativ påvirkning av tyngdekraften. Snø og rennende vann kan også påvirke forholdet mellom drivende og stabiliserende krefter i materialet. Vannmettede flater vil for eksempel redusere friksjonskreftene mellom løse masser og underlaget og derfor øke sannsynligheten for en kollaps eller utglidning. Når massebevegelser utløses river de gjerne med materiale i eller langs skredløpet som avsetts i nedre deler av skråningen, der skredets evne til å transportere materiale avtar med minkende helningsgrad og derfor økende friksjonskrefter jamført med drivende krefter. Skredlandformer kan med andre ord dannes av både erosjons- og avsetningsprosesser. Skredlandformer dannes som regel av korte episodiske hendelser, men kan også være resultat av gjentatte mindre enkelthendelser over lengre tid, som for eksempel FL-L08 Talus eller FL-L03 Jordpyramide.
Landformene finnes over hele landet både på landjorden og undersjøisk, i hav og innsjøer. Skredlandformer er særlig vanlige i bratt terreng.
I Norge kategoriseres skred i 3 hovedgrupper basert på materialet: fastfjell, løsmasser og snø. FL-L01 Flomskredformer, Fl-L03 Jordpyramide, FL-L04 Jordskredformer og FL-L05 Leirskredgrop dannes av erosjon i løsmasser. FL-L02 Fjellskredformer, FL-L06 Steinsprangblokk, FL-L8 Talus og FL-L09 Talusvoll dannes av erosjon i fastfjell. FL-L07 Snøskredformer og FL-L10 Undersjøisk skredformer kan dannes av erosjon både i løsmasser og fast fjell.
FL-L Skredlandformer kan også forveksles med FL-H Glasiale landformer da materialinnholdet for begge hovedtypegrupper ofte er preget av dårlig sorterte løsmasser og relativt skarpkantet materiale. I tillegg kan enkelte skredlandformer ha en form som ligner glasiale landformer, for eksempel kan fjellskredurer ligne morenerygger.
Mekanismen bak dannelsen av skredlandformer er godt kjent og beskrevet i litteraturen. Det er også utbredelsesområdene.
I NiN 2.3 er landformgruppen beskrevet som en del av 3ML Landformer knyttet til massebevegelse på land.
Utformingen av skredlandformer er ofte styrt av: 1. materialinnhold, dvs. kornstørrelse, sortering og bergart, 2. mengde vann eller snø som er involvert i massebevegelsen, eller 3. helningsgraden til skråningen.