Gjentatte snøskred graver forsenkninger eller kanaler i terrenget som danner snøskredløp. Der snøskredet når dalbunn kan det dannes snøskredgroper, eller vifteformede avsetninger. Ved nedre enden av brede snøskredkredløp kan det ligge mindre rygger /voller på tvers av skredretningen.
-
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0Snøskredgrop og snøskredvoll ved Folgefonna. Eiterheim, Odda kommune, Hordaland.
-
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0Aktiv snøskredvoll i Leirdalen i Lom, Oppland.
-
Mikis van Boeckel CC BY-SA 4.0Snøskredgrop med snøskredvoll og snøskredløp. Auster Eirikfjelldalen, Nærøysund, Nord-Trøndelag.
-
Mikis van Boeckel CC BY-SA 4.0Snøskredgrop og snøskredvoll. Auster Eirikfjelldalen, Nærøysund, Nord-Trøndelag.
Snøskredløp følger ofte forsenkninger i berggrunnen, men kan også være nedskåret i løsmasser. Glatte fjellsider vil ofte gi forhold som fører til gjentatte snøskred i stor bredde. Snøskredløp forårsakes av gjentatte snøskred som blir kanalisert av terrenget. Der terrenget planer ut vil snøskredene stoppe opp. Når så snøen smelter vil fast materiale, steiner blokker o organisk materiale, smelte ut og over tid danne en snøskredavsetning som ofte har en vifteform. Hvis nedre deler av snøskredløpet er bratt, blir mye energi løst ut da skredet treffer dalbunnen. Slike steder kan det dannes snøskredgroper og de kan dannes både i løsmasser og i fjell. På engelsk kalles slike groper snow avalanche plunge-pool. De er gjerne i kombinasjon med rygger på nedsiden av gropen. Ofte dannes slike rygger også der snøskredet treffer en elv og man kan observere at materiale fra elvebunnen er slynget opp på vollen. Snøskredvoller kan også dannes av gjentatte snøskred som transporterer materiale og deformerer sedimenter som allerede ligger i nedre del av skråningen. På engelsk kalles slike voller pronival ramparts. Disse vollene er ofte bygget opp av generelt grovt materiale og kan ligne på steinsprangavsetninger. Materialet er enten blitt transportert av snøskredene, eller har falt som steinsprang og sklidd videre over snøen i fjellsiden. Rygger eller voller i nedre kant av skråninger kan altså ha komplekse dannelsesmåter, men er spesielt vanlige nedenfor glatte fjellsider med hyppige snøskred.
Snøskredformer er vanlige i bratte områder over hele landet.
Snøskredløp kan forveksles med flomskredløp og jordskredløp som er del av i henholdsvis FL-L01 Flomskredformer og FL-04. En forskjell er at snøskredløp ikke har langsgående rygger/leveer langs løpet, som jord- og flomskredløp oftest har. Spor av tidligere snøskred kan være nedbøyde trær i og langs løpet, spesielt i de nedre delene. Snøskredvoller kan forveksles med andre rygger, men er som regel knyttet mot et snøskredløp og består ofte av nesten utelukkende skarpkantet materiale, i motsatt til for eksempel en FL-H23 Randmorene, som også inneholder kant-rundete stein og blokker blandet med mer finkornet materiale. Det kreves derfor en forståelse av skredprosesser i kombinasjon med eventuelle sedimentologiske undersøkelser for å sikkert skille disse landformenhetene. Snøskredvoll kan forveksles med FL-L10 Talusvoll, men skilles fordi snøskredvoller vil ikke ha samme preg av store blokker og grøvre materiale enn FL-L10 Talusvoller siden det ikke er steinsprang som transportert materialet. De er også ofte mer varierende i form da de følger nederkanten av snøskred langs en fjellside. De vil også ofte ha glattpolert skrående fjell i skråningen rett over.
Snøskred er godt kjent
Landformen er beskrevet i NiN 2.3 under 3ML-SV Snørasvoll
Snøskredformer kan variere mye i størrelse og form avhengig av dominerende snøskredtype (skavl-skred, tørre- eller våte snøskred og sørpeskred) og hva for materiale, topografi og vegetasjon som finnes der skredet går. Tørre snøskred har ofte veldig lange utløp, men transporterer ikke så mye faste masser. Våtere skred vil være mer erosive og derfor også legge igjen mer materiale og landformer i nedre del av skredløpet.
Comer G D (1980). Avalanche impact landforms in Troms, North Norway. Geografiska Annaler, 62A: 1-10. Liestøl 0 (1974) Avalanche plunge pool effect. Norsk Polar- institutt Årbok, 1972: 179-181. Matthews J A and McCarroll D (1994) Snow-avalanche impact landforms in Breheimen, Southern Norway: Origin, age, and paleoclimatic implications. Arctic and Alpine Research, 26: 103-115. Luckman B H, Matthews J A, Smith D J, McCarroll, D og McCarthy, D P (1994) Snow-Avalanche Impact Landforms: A Brief Discussion of Terminology Arctic and Alpine Research, 26: 128-129