Jord- og steinur i nedre del av skråninger dannet av gjentatte skred fra fjellsider. Materialet kommer hovedsakelig fra steinsprang, men kan også være iblandet materiale fra steinskred, snøskred eller jord- og flomskred.
-
Harald Sveian CC BY-SA 4.0
Talus består vanligvis av grove og kantete steinstykker av ulike størrelser, fra grus og opp til store blokker, og dannes ved at materialet fra skred i fjellsiden (hovedsakelig steinsprang) hoper seg opp ved foten av skråningen. Skråningen til en talus er bestemt ved skredvinkelen, friksjonsvinkelen, til det materialet som faller ned. Hvis gjentatte skred går same sted, for eksempel ned fra ett bratt gjel, dannes ofte en kjegleformet talus. I taluser foregår det en sortering av materiale der større steiner transporteres lenger ned fjellsiden enn finere materiale. Det blir dermed ofte en gradient mot grovere materiale ettersom man kommer nedover avsetningen.
Taluser er vanlige i bratte områder over hele landet.
Talusavsetninger er godt kjent og er del av nasjonal kartleggingsprogrammer.
Denne enheten er uendret og tilsvarer 3ML-TA Talus i NiN versjon 2.3.
Brotfonna under Trollveggen nær Romsdal regnes som Norges største Talus som er 830 m høy med en lengde på 1,5 km. Ura er preget av steinsprang, men også ras og flomskred.
Talus er et samlenavn på skråningsavsetninger og kan variere fra snøskred-dominerte til steinsprang-dominerte. I tillegg forekommer det ofte jordskred eller flomskred i mer finkornete talusavsetninger. Material fra steinsprang blir sortert etter størrelse siden de minste steinene transporteres kortest distanse, mens større partikler transporteres lengre og de største steinene blir derfor liggende lengst ned mot dalbunnen (talusfoten). Dette er et tydelig tegn på en steinsprangdominert talus. Talus fra snøskred-dominerte prosesser kalles også snøskredvifter. Snøskredvifter er ofte noe slakere og har mange ganger en konkav profil i lengden og en relativ flat profil på tvers, som skyldes erosjon av snøskred sentralt på viften. Snøskredvifter er vanlige mange plasser på fastlands-Norge og i Arktisk, som på Svalbard.
Bikra, L H og Nemec, W (1998) Postglacial colluvium in western Norway: depositional processes, facies and palaeoclimatic record. Sedimentology, 45: 909-959. De Haas T, Kleinhans M G , Carbonneau P E, Rubensdotter L og Hauber E (2015) Surface morphology of fans in the high-Arctic periglacial environment of Svalbard: Controls and processes, Earth-Science Reviews, 146: 163-182. https://doi.org/10.1016/j.earscirev.2015.04.004