Jordskred dannes i en skråning når tyngden på jord og vann til sammen blir større enn friksjonskreftene som holder jorden på plass. Landformen omfatter flere elementer som jordskredløp,- rygg og jordskredtunge.
Jordskred starter ofte med en plutselig utglidning langs et glideplan, eller med gradvis økende sig i vannmettede løsmasser. Jordskred utløses som regel i skråninger brattere enn minst 22 grader og etterlater tydelige skredarr i løsmassedekket. Ferske skredhendelser er ofte tydelige fordi trær og annen vegetasjon er revet bort langs skredbanen. Avsetningsmaterialet kan inneholde alle kornstørrelser avhengig av hvilke løsmasser som var til stede i skredløpet, men som regel opptrer kantete stein og blokker. Siden det er mye vann involvert i skredmaterialet skjer ofte, men ikke alltid, noe sekundær utvasking av de fineste kornene i selve skredavsetningen. Avsetningsformen varierer fra tungformete rygger dannet av en enkelthendelse, til jordskredvifter som blir dannet av flere gjentatte skredhendelser. Avsetningene kan også opptre som uregelmessige blandingsformer.
Jordskred er vanlige og forekommer langs bratte partier over hele landet der det er løsmasser til stede i bratte skråninger.
Både jord- og flomskred er knyttet til nedbør/snøsmelting og perioder hvor jordlagene er overmettet med vann. Jordskred kan derfor forveksles med FL-L01 Flomskred, men skilles ved at jordskred løsner ved et brudd i løsmasser, mens flomskred starter ved økt massetransport og løsmassebrudd i en allerede eksisterende bekk eller kanal. Løsmassene i jordskred sklir, faller og triller sammen med vann, mens løsmassene i FL-L01 Flomskred strømmer eller flyter med turbulent bevegelse av skredmassen. Et jordskred kan ofte utvikles til et flomskred når skredet får tilført nok vann eller kommer ut i en vannførende bekk eller lengre ned i en skråning.
Jordskred er godt kjent og beskrevet i litteraturen. Det er også utbredelsesområdene i Norge, som omfatter store deler av landet og mange forskjellige løsmassetyper.
Landformen er beskrevet i NiN 2.3 under 3ML-JS Jordskred
Jordskred kan forekomme isolert som for eksempel trekantformede, ikke-kanaliserte jordskred som kjennetegnes ved at skredet starter i et punkt og utvider seg kontinuerlig langs skredløpet til en stor bredde i dalbunnen. Men de kan også forekomme i kombinasjon med andre prosesser som det kombinerte jord- og flomskredet i Vassenden den 30. juli 2019 i Jølster i Sogn og Fjordane. Dette skredet begynte som et trekantformet skred i en åpen skråning som kom sammen med et flomskred fra en annen bekk. I den nedre delen av løpet, da det sammenslåtte skredet kom til tykkere løsmasser gravde det seg ned og der laget skredet en kanal.
Jordskred varierer mellom to typer: kanalisert og ikke-kanalisert. Kanaliserte jordskred er hyppigere i tykke løsmasser hvor skredet skjærer seg ned og lager ett løp, for så å avsette materialet lengre ned der skråningen blir slakere. Ikke-kanaliserte jordskred opptrer derimot oftere der det er tynne løsmasselag på fjell, enten som en smal, men utvidende trekantform langs skredbanen, eller som en mer uregelmessig bredere form der skredet går på et glideplan av fjell eller tettere løsmasser. Uavhengig av jordskredtype, kan utløsningen variere fra å starte i et punkt eller langs en bruddsone. Den førstnevnte typen er vanligst i Norge.
Sandøy G, Rubensdotter L, Devoli G (2017) Trekantformede jordskred – Studie av fem skredhendelser i Norge. NGU-rapport, nr.: 2017.017, pp. 152 Rubensdotter L, Sletten K, Sandøy G (2021). Morphological Description of Erosional and Depositional Landforms Formed by Debris Flow Processes in Mainland Norway. In: Beylich A A (red) Landscapes and Landforms of Norway. World Geomorphological Landscapes. Springer, Cham. https://doi.org/10.1007/978-3-030-52563-7_10